Skytevåpen — drapsvåpen

«DE SVEVER i den villfarelsen at de kommer til å ha alt under kontroll når de sikter på noen med pistolen, og når det ikke går slik i virkeligheten, nøler de — akkurat som mange politimenn gjerne nøler i brøkdelen av et sekund — og denne nølingen koster dem livet.» Denne uttalelsen skriver seg fra en framstående amerikansk polititjenestemann. En kjent politimester i USA har kommet med følgende bemerkning: «Mange mennesker innser ikke at det å eie en pistol innebærer at man må være innstilt på eventuelt å leve med vissheten om at man har drept et annet menneske. Hvis du ikke trekker av selv, men en forbryter skyter mot deg, er det farligere å ha et våpen enn å være ubevæpnet.»

Endelig kan det være verdt å merke seg en uttalelse av en kvinnelig reporter som selv har politifolk i familien, og som dessuten er en fremragende skytter: «Vi behøver ikke så stor fantasi for å forstå at alle disse formfullendte våpnene vil føre til flere og ikke færre vanskeligheter. Har de kvinnene som kjøper ’lekre’ våpen, noen gang stått overfor en utblåst hjerne og funnet ut hvor estetisk dette synet er? Resultatet er ikke lekkert. Har de noen gang sett en mann som har fått hele ansiktet skutt vekk?» Eller, som hun sier: «Kunne du klare å sikte på hjertet?»

Hvor fort ville du kunne få tak i ditt skjulte våpen hvis du plutselig ble antastet av en overfallsmann? Merk deg hva hun selv har vært utsatt for: «Da jeg ble angrepet bakfra — av en narkoman desperado med slakterkniv — kjente jeg stålet mot strupen før jeg så eller hørte ransmannen. Hvis jeg hadde forsøkt å få tak i en revolver, hvem ville da ha vunnet?» Hun tilføyer: «Jeg ville ikke drømme om å bære revolver for å beskytte meg. Dette har ikke noe med moral å gjøre, men med praktisk sans.»

Tenk videre over følgende kjensgjerninger som taler sitt tydelige språk: I de «forholdsvis sjeldne skyteepisoder mellom huseiere og innbruddstyver viser det seg gjerne at det er innbruddstyven som er flinkest til å håndtere våpenet, og huseieren som ender på likhuset,» påpekte det amerikanske tidsskriftet Time for 6. februar 1989. Uansett hvilken avskrekkende virkning et skytevåpen kan ha når det gjelder å hindre forbrytelser, kan dette ikke oppveie de ødeleggende sidevirkningene. Tenk for eksempel på alle selvmordene. Bare i De forente stater var det i løpet av ett år over 18 000 mennesker som skjøt seg selv.

Det er umulig å si hvor mange av disse selvmordene som ble begått på et øyeblikks innskytelse, og som ikke ville ha funnet sted hvis våpenet ikke hadde vært tilgjengelig i en håndveske eller i en kommodeskuff. Men det kan ikke være tvil om at den lette adgangen til våpen i noen av tilfellene var til hinder for at ofrene fikk tilstrekkelig tid til å tenke fornuftig og kanskje berge livet. Hvis vi tenker på hvor mange som begår selvmord med skytevåpen i USA og legger til de tilsvarende tall for resten av verden, vil vi komme opp i virkelig rystende sifre.

Tidsskriftet Time for 17. juli 1989 opplyste at bare i De forente stater ble 464 mennesker skutt ned og drept den første uken i mai samme år. «Ytterligere over 30 000 mennesker vil komme til å dele deres skjebne i år,» sa Time videre. Bladet kunne opplyse at «blant amerikanerne er det flere som dør av skuddsår i hver toårsperiode enn som hittil har dødd av AIDS. Dessuten krever skytevåpnene flere amerikanske liv i hver toårsperiode enn hele Vietnamkrigen krevde».

Foreldre som har skytevåpen, må bære ansvaret når barna deres bruker våpnene til å ta livet av seg selv eller andre. En avis kan fortelle: «Den økte selvmordsfrekvensen blant unge mennesker i 1988 kan delvis settes i forbindelse med at det er blitt lettere å få tak i skytevåpen fordi flere huseiere anskaffer våpen for å beskytte sine boliger, sier politiet. . . . Hvis du har et våpen i huset, er det en mulighet for at et barn kan få tak i det en dag.» I en nyhetssending i amerikansk fjernsyn i juni 1989 ble det sagt at «over 3000 barn skjøt i fjor [1988] andre barn».

Vet foreldrene egentlig hvor de har sine skytevåpen? Det var en far som sikkert visste det, men det gjorde også hans ti år gamle sønn. «Han ladde sin fars kraftige jaktgevær og skjøt en pike som hadde skrytt av at hun var flinkere enn ham i videospill,» fortalte The New York Times den 26. august 1989. Vet foreldrene hva barna deres har i matdåsen sin sammen med brødskivene og småkakene når de sender dem på skolen? Ville de tro at det kunne være husets revolver? Hva tenkte foreldrene til en fem år gammel førskolegutt da skolens folk opplyste dem om at de hadde fratatt sønnen deres en ladd pistol i kaliber 25 i en fullsatt spisesal hvor flere hundre elever satt og spiste sine brødskiver og kaker og drakk sin melk?

Senere i 1989 ble en seks år gammel førsteklassing oppdaget da han viste fram en ladd pistol. I samme måned ble en 12-åring arrestert fordi han gikk med en ladd pistol på skolen. Alt dette skjedde i samme skoledistrikt. En elev i Florida ble rammet av et vådeskudd fordi en ladd pistol hadde havnet i hendene på et barn. Hun ble truffet i ryggen da en 11 år gammel pike av vanvare kom til å trekke av en pistol som hun hadde tatt med på skolen for å vise den til sine venner.

«Våre små seksåringer rusler hjem, og nesten alle vet at det finnes et skytevåpen i huset,» sa en rektor. «Mange av dem har sett hva skytevåpen kan føre til. Kanskje en far, en onkel eller en bror ikke lenger er blant dem på grunn av et skytevåpen,» sa en som var lærer for tredjeklassinger. Noen skoler har til og med funnet det nødvendig å installere metalldetektorer for å avsløre pistoler som ganske unge elever har med seg, for ikke å snakke om de litt eldre elevene. Må ikke foreldrene bære ansvaret for sine barns handlinger, og spesielt når de oppbevarer skytevåpen hjemme på steder hvor barna kan finne dem?

Noen foreldre trøster seg kanskje med at deres våpen er gjemt bort på et sted hvor barna deres eller andre ikke kan finne dem. Men noen av disse foreldrene har tatt feil, noe deres døde barn utgjør et sørgelig bevis for. En politimester pekte på noe som er ganske innlysende: «Du kan ikke få både i pose og sekk. Hvis du virkelig sikrer pistolen din så godt at den ikke kan skade uskyldige mennesker i huset ditt, barna dine, gjester eller andre, da vil du ikke kunne få tak i den hvis det oppstår en slik nødssituasjon som du hadde i tankene da du anskaffet den.»

Ifølge Time mener politiet at hvis en families pistol i det hele tatt blir brukt, så «er det seks ganger så stor sannsynlighet for at den blir avfyrt mot et medlem av familien eller mot en venn, som mot en inntrenger». En politimester har sagt: «En hustru eller mor synes hun hører en innbruddstyv, og så ender det med at hun skyter sin mann eller en sønn som kommer sent hjem.» Han ble spurt om hvordan folk ellers burde beskytte sine hjem. «Kanskje den beste måten å beskytte seg på er å risikere sine eiendeler framfor livet. De fleste innbruddstyver og ransmenn kommer for å stjele, ikke for å drepe. De fleste som mister livet på grunn av skyting i hjemmene, blir skutt med huseierens våpen. Byfolk bør forsøke å oppnå større trygghet ved å danne ’vaktgrupper’ til vern mot kriminalitet.» Endelig bør de som eier våpen, spørre seg selv om de er villige til å ta et annet menneskes liv for å beskytte innholdet i en håndveske eller en lommebok eller noen verdisaker i hjemmet sitt.

Hvis du er forstandig, vil du ikke gjøre motstand mot en som truer deg på livet for å få verdisakene dine. Livet ditt er verdt mer enn verdisakene.