En framtid vi kan tro på

«Uten åpenbaring kommer folket på villspor,» sa en bibelskribent for lenge siden. (Ordspråkene 29: 18) Folk trenger en åpenbaring, et håp om en strålende framtid. Ellers blir de demoralisert og kommer på villspor. Men finnes det noen framtid vi kan tro på?

Temaet for en amerikansk stilkonkurranse som kalles «Voice of Democracy», var i fjor «Forberedelse til Amerikas framtid». I staten Virginia ble førstepremien vunnet av en 16 år gammel pike som er et av Jehovas vitner. Hun ble også innbudt til et lokalt møte for krigsveteraner, hvor hun delte ut stilen til omkring hundre veteraner. Den ble trykt i den lokale avisen «Saltville News-Messenger» for 15. desember 1988. Les den og se hvorfor denne ungdommen virkelig tror at det finnes en strålende framtid.

«Forestill deg at du befinner deg i paradiset. Du står i en eng på et fløyelsaktig, grønt teppe av gress. En imponerende foss strømmer nedover fjellsiden like i nærheten. Vakre piletrær med fiolette rakler avgir den herligste duft. Lenger borte ser du dådyr som gresser. En gråbjørn kommer bort til deg, og du får lov å klappe den tykke pelsen. Paradisfugler synger en vakker sang. Ville ikke det være vidunderlig? For en strålende framtid å se framover mot!

Hva er det som mangler i dette bildet? Jeg fortalte deg ikke om glasskår og mineralvannbokser som forurenser elven, for det finnes ingen. Jeg fortalte deg ikke om et engstelig uttrykk i ansiktet ditt som skyldes frykt for en atomkrig, for det har du ikke. Jeg fortalte deg ikke det sørgelige faktum at du vil komme til å dø om to måneder på grunn av AIDS, for det er ikke sant. Det er ikke vanskelig å avgjøre hvilket bilde som er virkeligheten i dag. Men hvilket av dem er framtiden for amerikanere?

I løpet av en periode på 40 år, fra 1945 til 1985, har Amerika laget 60 000 kjernefysiske stridshoder, som har kostet nasjonen 82 milliarder dollar. Det er 1500 våpen i året og fire pr. dag. Ordet ’forurensning’ taler for seg selv. Vi er vitne til dette både i vårt eget distrikt og i nabofylkene våre. Vi har en elv i nærheten, som renner gjennom flere fylker, og som stinker av kjemisk forurensning. Hvor er Amerikas grenseområder som de første nybyggerne speidet ut over? Man antar at tre fjerdedeler av den voksende befolkning kommer til å bo i byområder innen år 2000.

Det har også funnet sted et voldsomt sammenbrudd på det moralske område. Bare i New York er det mellom 250 000 og 400 000 som har pådratt seg AIDS som følge av mange års promiskuitet. Det koster hvert offer 50 000 dollar i året. Disse lave moralnormene har også ført til at det i dag er 12 millioner unge amerikanere som er seksuelt aktive. Det er derfor ikke så merkelig at Amerika er kjent for å ha det høyeste antall gravide tenåringer i industrilandene i forhold til innbyggertallet. Folk er også uærlige. Tidstyver eller ansatte som stjeler tid fra sin arbeidsgiver, koster Amerika 170 milliarder dollar i året.

Dette er problemer vi alle er oppmerksom på, og som vi alle må se i øynene. Det er klart det kan virke nedslående, men jeg leste en gang et vers som lød: ’To menn så ut gjennom sprinklene i fengslet, den ene så sølepytten, den andre så stjernene.’ For å løse disse problemene må vi se oppover mot stjernene i den forstand at vi må ha en positiv holdning. I flere tusen år har menneskene dannet regjeringer; alle har vært forskjellige, men ingen har lykkes eller vart så veldig lenge. En profet sa en gang at ’vandringsmannen kan ikke selv styre sine skritt’. En forstandig konge sa at mennesker har makt over andre og volder dem skade. For at vi skal ha en framtid, må vi se oppover mot stjernene, ikke til stjernene i flagget og ikke til de stjernene som astrologene påstår de kan forutsi framtiden ved hjelp av. Vi må se lenger enn det, til en mye høyere kilde, nemlig vår Skaper.

I Salme 46: 10 lover Skaperen at han vil gjøre ende på krig. I Åpenbaringen, kapittel 11 og vers 18, forsikrer han oss om at han vil ødelegge dem som ødelegger jorden. Vi kan også ha tillit til at profetien i Daniel 2: 44 om et rike, en regjering som skal bestå for evig, vil bli oppfylt. Denne fullkomne regjeringen vil gjøre jorden til et slikt paradis som ble beskrevet innledningsvis.

Når vi studerer Bibelen, lærer vi hvilken framtid Jehova Gud har i beredskap for oss. President Reagan vet at dette er sant, for i 1983 undertegnet han en resolusjon som ble vedtatt både i Senatet og i Representantenes hus, og som erklærte 1983 som det nasjonale ’Bibelens år’. Denne resolusjonen erkjente at det var ’et nasjonalt behov for å studere og anvende læren i de hellige skrifter’. President Reagan spurte: ’Kan vi vedta at vi skal strebe etter, lære og forsøke å gi akt på det største budskap som noen gang er blitt skrevet, Guds Ord, Bibelen? Innenfor dens permer ligger løsningen på alle de problemer som menneskene alltid har hatt.’

Forestill deg igjen et paradis. Det er den framtiden jeg tror på, en tid da folk vil være motivert av kjærlighet og være ærlige og oppriktige. Amerikas problemer er ikke enestående for Amerika. De samme problemene gjør seg gjeldende over hele verden. Det kan vi se bare ved å lese dagsavisene eller høre på kveldsnyhetene ved Tom Brokaw i TV. Den eneste måten å løse disse problemene på er å se hen til Skaperen. Hans opprinnelige hensikt med jorden var at den skulle være et paradis. Husker du Edens hage, hvor han satte Adam og Eva? Jeg tror at han vil gjennomføre denne hensikten. Vi må bare stole på ham. La oss derfor lære hva Bibelen forutsier, og se framover mot en strålende framtid.»