1914 — et historisk vannskille
I SOMMER er det 75 år siden et eneste pistolskudd drepte erkehertug Franz Ferdinand av Østerrike-Ungarn. Samtidig satte det i gang en kjede av begivenheter som førte til den første globale krig på jorden, som brøt ut den 28. juli 1914.
Skribenter og historikere viser gang på gang til denne fryktelige krigen (og det året den brøt ut) som et vannskille, et vendepunkt i menneskenes historie. Var 1914 virkelig et slikt år for menneskeheten?
Merk deg det som John Wilson skriver i avisen The Globe and Mail, som kommer ut i Toronto i Canada: «Den første verdenskrig står som en milepæl i den nyere tids historie.» Selv om det eneste som er igjen etter denne verdensbrannen, er gressgrodde skyttergraver, rustne våpen, minnesmerker og gravsteder, sier Wilson at den tiden som er gått, på ingen måte har svekket betydningen av året 1914 som et historisk vannskille.
«Den viktorianske idé om en ordnet utvikling mot den beste av alle mulige verdener brast da det redselsfulle antall av ti millioner omkom,» sier Wilson. «Dagens pragmatisme og kynisme vokste ut fra tomheten og gjørmen i Vimy og Flandern [i Nord-Frankrike og Belgia]. Vi kan med langt større letthet se oss selv i forhold til 20-årenes ungjenter og 30-årenes ribbede bønder enn til imperiebyggerne og moralistene i tiden før 1914. Den store krigen er et vannskille, . . . og på den andre siden av det er det en fremmed fortid som strekker seg bakover i historien.»
Men det er det som har skjedd siden 1914, som beviser at dette året er et historisk vannskille. Det ble påstått at den første verdenskrig var «krigen som skulle gjøre slutt på alle kriger», men den var langtfra det. Den innførte bare en ny slags krigføring. Fra dens ulmende glør brøt den annen verdenskrig ut. For 50 år siden, den 1. september 1939, invaderte Tyskland Polen, og den annen verdenskrig begynte. Den kostet hele 55 millioner mennesker livet og fikk den første verdenskrig til å virke liten i sammenligning. Den introduserte nye, fryktinngytende redsler for menneskene, men den gjorde ikke slutt på all krig. Siden 1945 har cirka 150 kriger kostet nærmere 20 millioner mennesker livet!
I 1914 gikk menneskeheten inn i en dyster tidsalder. Som skribenten Wilson uttrykker det: «All den redsel som var knyttet til skyttergravene, gjorde at samfunnet etter 1918 var opptatt med å begrave de døde i ordnede rader og minnes dem. Vi lever med trusselen om en global ødeleggelse som de soldatene som stormet opp Vimy-åsen, ikke kunne forestille seg. Hvis det kommer en verdenskrig til, hvem skal da bygge minnesmerkene over dem som dør i den? Det er noe å tenke over.»
Lenge før 1914 hadde trofaste bibelstudenter (som Jehovas vitner da var kjent som) allerede pekt på at det året skulle bli et historisk skille. Ifølge den mest pålitelige bibelske tidsregning gikk hele denne verdensordning inn i en ny fase i 1914, den tid Bibelen kaller «de siste dager», da forholdene når et klimaks. — 2. Timoteus 3: 1—5; Matteus 24: 1—14.
Men Bibelen viser at «de siste dager» er mer enn en tidsperiode da det skulle være vanskeligheter. Det er også en tid da vi kan ha håp. Gud vil på ingen måte tillate at menneskene utsletter seg selv i en verdenskrig som gjør slutt på alt. Han lover å gripe inn og føre krig mot alle som fyller jorden med vold. Alle krigsvåpen vil da bli ødelagt for bestandig. Fra da av vil alle mennesker lære hvordan de kan leve i fred, ikke hvordan de skal krige. (Jesaja 2: 2—4; Lukas 21: 28; Åpenbaringen 16: 14) For en forandring det vil bli! Det vil virkelig bli det største vannskille i hele menneskehetens historie.