Bør ditt fødested være bestemmende for hvilken religion du skal ha?
HVILKEN måte du snakker på, spiser på, kler deg på, sover på, og mye mer avhenger gjerne av hvor du kommer fra. Selv om vi ikke er klar over det, har våre røtter innvirkning på oss gjennom hele livet; de former våre vaner, vår tankegang og vår tro.
María er katolikk fordi hun ble født i det katolske Spania. Martin er lutheraner fordi han ble født i Lübeck i Vest-Tyskland. Abdullam ble født i Vest-Beirut, så han er muhammedaner.
Som millioner av andre holder de i dag fast ved sine respektive religioner. Faktum er at mange har fått sin religion bare gjennom tradisjoner som er historisk og geografisk bestemt. De vet kanskje ikke at deres religion kan være et resultat av en politisk leders påfunn for flere hundre år siden.
Slik var det med Lisette, som ble født i en landsby i Schwarzwald i Vest-Tyskland. Hun ble døpt som lutheraner fordi alle i den delen av landsbyen i mange generasjoner hadde vært lojale undersåtter av hertugen av Württemberg, som var protestant. Hvis hun var blitt født litt lenger nede i gaten, ville hun ha vært en god katolikk, for den delen av landsbyen hørte til et landområde som var underlagt en katolsk hersker.
Disse kunstige religionsbarrierene skriver seg fra reformasjonstiden i det 16. århundre. Etter en lang periode med store religiøse omveltninger ble det enighet om at hver enkelt fyrste skulle bestemme hvilken religion som skulle utøves i hans maktområde. Argumentet for dette var: Ettersom menneskene ikke kan bli enige, må herskeren bestemme.
Noen uheldige landsbyfolk kom i den situasjon at de stadig måtte skifte religion, alt etter hvilken religion de forskjellige herskerne valgte. Andre byer ble vilkårlig delt hva religion angår, fordi den regionale grensen tilfeldigvis gikk gjennom byen.
Det var ikke alle herskere som sluttet seg til protestantismen av religiøse grunner. Henrik VIII av England, som hadde vært en framstående forsvarer av katolisismen, ble sint på paven da han nektet ham å skille seg fra sin første kone. Han fant en enkel løsning. Han brøt med Roma og utnevnte seg selv til den engelske kirkes overhode. Han ventet da av sine undersåtter at de skulle vise ham tilbørlig lydighet og følge ham, noe de fleste av dem med tiden gjorde.
Fra tid til annen er hele land blitt «omvendt» av misjonærer som har fulgt i hælene på fremmede inntrengere. De første fransiskanermunkene ankom Mexico et par år etter at spanjerne hadde erobret landet. De påstod at de døpte over fem millioner innfødte på bare 30 år, trass i at de ikke kunne snakke de innfødtes språk til å begynne med. En historiker beskrev denne nasjonale omvendelsen som «en usedvanlig blanding av makt, grusomhet, dumhet og griskhet, med et og annet forsonende glimt av fantasi og veldedighet». Slik inndelte de europeiske makthaverne på den tiden verden både i religiøs og i politisk henseende.
Mange hundre år tidligere gjorde muhammedanerne erobringer i Nord-Afrika, i Midt-Østen og i store deler av Asia, noe som førte til at den overveiende del av befolkningen i disse landene ble muhammedanere.
I dag er den historiske bakgrunn for denne religiøse inndelingen stort sett glemt, men folk flest fortsetter likevel å ha den religion som er vanlig på hjemstedet deres. Men burde vårt «valg» av religion overlates til tilfeldighetene? Må religion være noe som rett og slett går i arv? Eller må det valg vi treffer, være et resultat av en veloverveid, fornuftig avgjørelse? Vi vil få svar på disse spørsmålene ved å undersøke de første kristnes tro.
[Bilde på side 4]
Henrik VIII bestemte hvilken religion millioner av mennesker skulle ha