Steinen som løste et mysterium

I British Museum i London vil du ofte finne mennesker i det egyptiske galleriet som ser på en svart basaltplate. Hvorfor er så mange interessert i den? I flere hundre år hadde den kompliserte billedskriften (hieroglyfene) som var blitt funnet i egyptiske graver og på monumenter, vært en gåte for ekspertene. Denne platen ble nøkkelen til å forstå disse skriftformer og innskrifter. Den er blitt kjent som Rosetta-steinen (fra Rashid i Egypt, oversatt med Rosetta).

Steinen har den samme teksten i tre forskjellige skriftformer. En av dem er gresk og kunne oversettes. En annen er gammelegyptisk hieroglyfisk og den tredje en kursivform av den samme skriften. Det tok franskmannen Jean-François Champollion 23 år å tyde innskriftene. Og hva forteller så steinen?

Den dateres til Ptolemaios Vs niende regjeringsår (omkring 196 f.Kr.) og er enda en innskrift som forherliger en hersker. Den bekjentgjør blant annet Ptolemaios Vs ærefrykt for gudene og lovpriser ham for at han restaurerer «templene for oksene Apis og Mnevis og for de andre hellige dyrene», og den beskriver ham som «Ptolemaios, den gud som lever for evig». — The Rosetta Stone, styret for British Museum.

Tydningen av de gamle hieroglyfene, «gudens ord», hjalp en til å få et mer fullstendig innblikk i den dyretilbedelse som var så utbredt i Egypt. Som museumskatalogen sier: «Nesten alle skulpturer var laget i religiøs hensikt, for å fremme tilbedelsen av guddommene, for å herliggjøre spesielle kongers makt», så vel som i forbindelse med begravelser. De fleste skulpturer og monumenter har hieroglyfer som, takket være Rosetta-steinen, nå kan bli forstått.

[Bilder på side 31]

Over: Eksempel på hieroglyfer

[Rettigheter]

Med velvillig tillatelse av ledelsen ved Museo Egizio i Torino

Til høyre: Horus, egyptisk solgud

[Bilderettigheter på side 31]

Med velvillig tillatelse av British Museum