«Det er bare en fugl som sørger for seg og sine»

DEN arbeider flittig, forsvarer sin flokk, gjør sin andel av de daglige sysler, ligger på eggene, tar seg av ungene og mater dem. Den kjaser og maser i månedsvis uten en eneste dag fri. Denne hakkespetten lever opp til navnet sitt, eikespett, for den hakker ut hull i trær og propper dem fulle med eikenøtter som den lagrer til vinterbruk. I én stor furu lå det anslagsvis 50 000 eikenøtter.

Alt dette er vel og bra, men når eikespetten går over til å bruke lysmaster som spiskammer, blir det problemer. Den lager hull på hull, stolpene svekkes, og noen må byttes ut med nye. I USA, hvor dette særlig er et problem, koster én stolpe mellom 800 og 1300 dollar (5100—8300 kroner). Og det betyr at eikespettene tråkker folk på tærne og gjør innhogg i lommebøkene deres!

En direktør for direktoratet for viltstell og ferskvannsfiske i Arizona viser forståelse overfor hakkespetten: «Det er bare en fugl som sørger for seg og sine.» Så langt har også elektrisitetsverket vist forståelse, men vært bestemt. Strømmen må fram. Stolper av metall, betong og glassfiber er blitt prøvd. For dyrt. Stolper er blitt dekket med et småmasket nett. Også for dyrt. Et nett av polyetylen ble ødelagt av den stekende solen i den sørvestlige delen av USA. Slanger av gummi ble festet til stolpene, men ble fort ignorert. Mange stolper er blitt sprayet med et kjemisk stoff som er blitt fremstilt spesielt med tanke på å holde hakkespetter unna. Resultatene var gode i Texas, men i Arizona hjalp det ikke.

Siste nytt var at hakkespettkrigen fortsatte, men at eikespetten fremdeles klarte å skaffe seg føde. Og han er en så usedvanlig pen kar!

[Bilderettigheter på side 31]

Foto: G. C. Kelley