Elektronisk avlytting — det er så enkelt!
VI HØRER ofte snakk om skjulte mikrofoner som brukes ved avlytting. Utviklingen og miniatyriseringen av elektroniske komponenter har i de senere år gjort det svært vanskelig å oppdage slike mikrofoner. Ettersom disse innretningene kan være så små som fyrstikkhoder, kan de skjules i penner, gjemmes i sigarer og i sigaretter, plasseres i små hull i veggen eller i taket og til og med opereres inn under huden. Noen er blitt kamuflert som en aspirintablett eller som oliven i en martini. Andre er blitt båret som øredobber.
Det er mer sannsynlig at slike mikrofoner blir skjult bak lysbrytere, i telefoner og i jordingspunktet i stikkontakter. De kalles snyltemikrofoner fordi de drives av lysnettet i stedet for av batterier med kort levetid. Når en snyltemikrofon festes til telefonen, kan stemmer overføres enten telefonen er i bruk eller ikke. Slik er teknologien blitt utviklet og tatt i bruk for å krenke privatlivets fred. Hvor slikt utstyr kan gjemmes, er bare begrenset av fantasien til den som ønsker å foreta avlytting.
Selv om salg og bruk av mange typer elektronisk avlyttingsutstyr er forbudt ved lov i mange land, er de lett tilgjengelig for slike som i hemmelighet vil krenke privatlivets fred. De kan med letthet kjøpes i forskjellige slags butikker, elektronikkforretninger og postordrefirmaer. En enkel mikrofon på størrelse med et frimerke, som bruker et vanlig ni-volts batteri, og som kan overføre stemmer til en mottager som befinner seg cirka 120 meter unna, selges i USA for så lite som 35 dollar (cirka 220 kroner). Et japansk firma selger til nesten den samme prisen en kraftigere sender, som er på størrelse med en fingernegl, og som har en senderekkevidde på cirka 300 meter.
En del av dette utstyret har imidlertid ikke produsentene laget for at det skal bli brukt til hemmelig avlytting. En butikkjede som selger elektronisk utstyr i USA, selger for eksempel et trådløst overvåkingssystem for barnerom for kun 24,95 dollar (cirka 160 kroner). Det plugges simpelthen inn i stikkontaktene, og lyder blir overført fra ett rom til et annet. Andre systemer kan være enkle, trådløse mikrofoner som er mindre enn en sigarettpakke. Det er lov å bruke disse, men i urette hender kan de bli forminsket, slik at de lett kan skjules.
Det er nesten like enkelt å bygge slike mikrofoner som det er å kjøpe dem. En person med elementære elektronikkunnskaper kan ved hjelp av ni små komponenter, som koster mindre enn 10 dollar (cirka 65 kroner), bygge en trådløs innretning som kan fange opp hvisking i et rom og sende stemmen til en mottager som befinner seg 400 meter unna.
Det som er mest utbredt, er telefonavlytting. Man trenger ikke se offerets telefon for å avlytte den. Hvis for eksempel telefonen står i tiende etasje i en kontorbygning eller i en boligblokk, kan man koble seg inn på offerets telefonlinje i kjelleren. Man har funnet båndspillere som aktiviseres av stemmer, som telefonavlyttere har plassert under folks hus. Når telefonrøret løftes av for bruk, blir samtalen spilt inn på et bånd. En person som utgir seg for å være en telefonreparatør, har lett tilgang til offerets telefonlinje.
Denne formen for avlytting er under de fleste omstendigheter og i mange land forbudt. En ekspert, som har i oppgave å lokalisere og fjerne mikrofoner og telefonavlyttingsutstyr, sier likevel at «vi finner telefonavlyttingsutstyr i 25 prosent av de tilfellene da vi foretar undersøkelser». Ettersom avlytting er så vanlig i forretningsverdenen, får ledere for store selskap dette rådet av en annen ekspert: «Se opp for enhver gave som må plugges inn i veggen.» Det kan være en skjult mikrofon i det elektriske uret ditt eller i radioen din. En ekspert kan finne den ved hjelp av dyrt utstyr. Men hvorfor blir elektronisk avlytting stadig mer vanlig?