Er det verdt risikoen?
PÅ FORSIDEN av bladet Newsweek for 10. august 1987 stod det med store bokstaver: «AIDS — ett år i epidemien.» På 12 sider var det bilder av over 300 AIDS-offer i De forente stater. De utgjorde bare en liten del av de mer enn 30 000 menneskene i De forente stater som har dødd av AIDS hittil. I det minste 17 av dem det var bilde av, hadde pådratt seg AIDS gjennom blodoverføringer eller blodprodukter i likhet med tusener av andre.
Årsaken til AIDS i noen av disse tilfellene var: «Kom i kontakt med virusinfisert blod under et kirurgisk inngrep», «smittet som følge av en blodoverføring i 1983», «hun ble selv smittet gjennom en blodoverføring og smittet senere mannen sin og en sønn», «en blodoverføring gav ham AIDS», «fikk AIDS gjennom en blodoverføring under en operasjon i 1981», «sønnen til en bløder døde av AIDS, og bløderens kone har ARC [som står for AIDS Related Complex]», «han fikk AIDS gjennom en blodoverføring, og han levde i tre år med smerter og lammelse og ble nesten blind».
En 13 måneder gammel gutt «og moren hans døde som følge av en blodoverføring med infisert blod». En to år gammel pike «fikk blodoverføring kort tid etter fødselen» og døde av AIDS.
Når det foreligger en slik betydelig risiko, hvorfor insisterer da noen myndigheter fortsatt på å påtvinge voksne Jehovas vitner og barna deres blodoverføringer? I de fleste tilfelle finnes det alternative behandlingsmåter, og Jehovas vitner vil med glede samtykke i en hvilken som helst behandlingsmåte som ikke er i strid med Guds forbud mot misbruk av blod. — 3. Mosebok 17: 11, 12; Apostlenes gjerninger 15: 28, 29.
[Bilde på side 31]
Barn har dødd av AIDS fordi de er blitt smittet gjennom blodoverføringer