Datasvindel og datasabotasje

HVORDAN klarte svindlerne å bryte bankens kode og tappe bankens reservefond for over 600 000 dollar? Det samme spørsmålet stiller Scotland Yards bedrageriavdeling i Storbritannia seg. «Det er ingenting som tyder på at personalet er innblandet,» melder bankens hovedkontor. Hvem er da de skyldige? Det er tyver som ulovlig har programmert bankens datasystem. «Uttaket var smart kamuflert,» melder London-avisen Daily Mail for 22. august 1986. Stemningen i banken var virkelig panikkartet.

Datasvindel er ikke noe nytt fenomen i Storbritannia. Hvert år blir titalls millioner pund stjålet på denne måten. Det er heller ikke bare et britisk problem. Et av de tilfellene som blir etterforsket, gjelder omkring 20 millioner dollar som forsvant fra en bank i New York under en transaksjon. Datakriminalitet kan meget vel være den industri i verden som er i sterkest vekst.

Selv om en slik ulovlig manipulering med dataanlegg er en alvorlig sak, tok det hele en enda mer illevarslende vending sommeren 1986. Da oppdaget man det første tilfelle av datasabotasje. London-avisen The Times for 7. august 1986 meldte at misfornøyde ansatte legger inn «sovende» programinstruksjoner som «vil aktiviseres på et spesielt tidspunkt eller når spesielle omstendigheter inntreffer». Virkningene kan være svært ødeleggende og forårsake uerstattelige tap. En tredjedel av de 15 større sabotasjetilfellene som ble etterforsket i Storbritannia i fjor, førte til at bedriftene som ble rammet, måtte innstille driften. Slike forbrytelser har nå fått et eget navn — «logiske tidsinnstilte bomber». De kan sørge for at verdifulle kundelister, fakturaer og andre viktige opplysninger som er nødvendige for å drive moderne forretningsvirksomhet, raderes for godt.

Enda mer foruroligende er det såkalte datavirus, som man mener er i virksomhet i USA. Datamaskinen blir programmert med gale instruksjoner som er selvkopierende. Når datamaskinen så reagerer på instruksjonene, forårsaker den ytterligere skade. En kan bare forestille seg hvilke konsekvenser slike selvødeleggende reaksjoner som maskinen selv foretar, vil få.

Hva kan så en bedrift gjøre for å sikre seg mot datasvindel og sabotasje? Svaret ligger først og fremst i å få pålitelige og troverdige selskaper til å installere datasystemet og dernest i å ansette en ærlig og pålitelig stab til å betjene det. Men dette er ikke alltid så enkelt. Og hvem kan si at en ansatt alltid vil være ærlig og pålitelig?

The Times satte søkelyset på et annet problem, nemlig «kyniske, selvstendige programmerere og datakonsulenter som sørger for at operativsystemet ofte klikker for på den måten å skaffe seg selv arbeid i tiden framover». Svindel, sabotasje og bedrageri — det virker som om selskaper som forsøker å holde tritt med den moderne teknologi, er dømt til å mislykkes. Daily Mail kommer med følgende beklagelse: «Datamaskinene, som ble hyllet som det 20. århundres mirakel, er like mye til skade som til gagn.» Eller er det menneskenes uærlighet som er skyld i det hele?