Den vakre jorden — hvor mye av den vil våre barn arve?

IFØLGE rapporter som er blitt offentliggjort, er det siden 1970 blitt født 1,7 milliarder barn. Sammen ville de ha utgjort verdens folkerikeste land. Er det ikke naturlig å stille spørsmålet: Hva slags verden vil de arve?

For over 25 år siden sa en framstående lege ved en amerikansk helseinstitusjon: «Vi lever alle i frykt for at noe skal ødelegge miljøet i den grad at mennesket går samme vei som dinosaurene, en livsform som hører fortiden til.»

I årene som er gått siden den gang, har denne frykten økt. I fjor talte nærmere 100 biologer i et nasjonalt forum. De advarte mot at en bølge av masseutslettelse i likhet med den som utryddet dinosaurene, var på vei. Denne gangen vil det imidlertid ikke være naturlige årsaker, men «menneskelige aktiviteter» som vil være årsaken til en slik utslettelse.

Worldwatch Institute offentliggjorde i år rapporten State of the World 1987. I den stod det: «Et samfunn som vil bestå, dekker sitt behov uten å forringe utsiktene for neste generasjon. Det er på mange måter ikke tilfelle med dagens samfunn. I alle verdensdeler blir det reist spørsmål om hvorvidt økosystemene vil overleve. Menneskenes ødeleggelser har nådd et slikt omfang at de truer med å gjøre jorden ubeboelig.»

Rapporten sa at de krav som de mer enn fem milliarder menneskene i verden — et tall som øker med 83 millioner hvert år — stiller, overstiger den evne de biologiske systemer har til å fornye jordens ressurser.

Kjemisk forurensning reduserer ozonlaget i atmosfæren og kan «føre til flere tilfelle av hudkreft, svekke menneskenes immunsystem og redusere avlingene».

Hvis den sure nedbøren ikke avtar, vil flere innsjøer og skoger dø, og jordsmonnet vil forsures ytterligere, noe det «kan ta flere årtier eller muligens århundrer å rette opp igjen».

Intensive jordbruksmetoder «har ført til at laget av matjord forsvinner fortere enn ny matjord dannes».

Avskogingen fører til at mindre mengder karbondioksid i atmosfæren forbrukes, og forbrenning av fossile brensler frigjør mer karbondioksid enn havet og de gjenværende planter kan ta opp. Dermed oppstår en forsterking av drivhuseffekten som til slutt kan føre til at isbreer smelter og oversvømmer kystbyer.

Ødeleggelsen av de tropiske regnskogene bidrar til at mindre vann sirkulerer i det naturlige kretsløpet, noe som fører til mindre nedbør og muligens til at nye ørkenområder dannes.

Toksiske kjemikalier, urenset kloakk, råolje, kjernekraftulykker, radongass, mikrobølger, asbest — listen over menneskenes forseelser mot miljøet er uendelig.

State of the World 1987 sier advarende: «Aldri har så mange systemer som er absolutt nødvendige for at jorden skal være beboelig, blitt brakt ut av likevekt samtidig. Nye miljøproblemer strekker seg over tidsperioder og berører geografiske områder som ligger utenfor de eksisterende politiske og sosiale institusjoners maktområde. Ingen nasjon er i stand til å stabilisere klimaet på jorden, beskytte ozonlaget, bevare skogene og jordlaget som dekker vår planet, eller hindre forsuringen av innsjøer og vassdrag. Bare en overholdt internasjonal overenskomst vil være tilstrekkelig.»

Denne overenskomsten lar vente på seg, og tiden er i ferd med å løpe ut. Hundrevis av milliarder blir brukt på våpenkappløpet; bare en brøkdel blir brukt på å verne om det miljøet som holder oss i live, og som kan utrydde oss hvis det ikke blir vernet. I De forente stater alene er det siden 1983 blitt brukt over ni milliarder dollar (over 60 milliarder kroner) til forskning i tilknytning til stjernekrigprogrammet, og man ønsker ytterligere 33 milliarder dollar (over 230 milliarder kroner) i tidsperioden 1986—1991. Når det gjelder miljøet derimot, spares det på pengene. Andre industriland gjør det samme. Rapporten State of the World 1987 beskriver krisen i et nøtteskall: «Tiden er inne til å slutte fred med hverandre, slik at vi kan slutte fred med jorden.»

Rapporten sier videre: «Hvis vi skal overleve i framtiden, må vi forhindre at mengden av karbondioksid bygger seg opp, beskytte ozonlaget, erstatte skog og jordsmonn som er gått tapt, stoppe befolkningstilveksten, utnytte energien bedre og utvikle energikilder som kan fornyes. Alt dette må i tillegg gjøres samtidig. Aldri før har noen generasjon stått overfor en så innviklet problemstilling som krever at noe blir gjort umiddelbart. Tidligere generasjoner har alltid vært interessert i framtiden. Vi er den første som må ta beslutninger som vil avgjøre hvorvidt våre barn skal få arve en jord som er beboelig.»

Den neste artikkelen belyser den kritiske situasjon som har oppstått med hensyn til toksiske kjemikalier.