Hvorfor så mye støv?

Har du noen gang fascinert sett på støvfnugg som danser i en solstråle? Det samme støvet er en stor plage for husmødre og vitenskapsfolk. Hvis du er borte fra et rom noen dager, kan du vente deg et støvlag så fint som pulver når du kommer tilbake. Støv kan få en symaskin til å gå i stå, få et ur til å stanse og sette et dataanlegg ut av funksjon. Det er ikke rart at vi har lett for å tenke på støv som bare en plage. Men har du noen gang tenkt over hva vi ville miste hvis det ikke fantes noe støv i det hele tatt?

Støv kan nemlig også være nyttig. Visste du at det ville ha kommet mye mindre regn og snø hvis det ikke hadde vært støv i atmosfæren? Vanndråper og iskrystaller blir dannet delvis ved at støvfnugg tjener som kjerner ved dannelsen av regn og snø.

Uten støv ville noe av det vakreste vi kan se — solnedgangen — ha mistet en del av sin prakt. Når solen synker ned mot horisonten, må lyset fra den trenge gjennom den tykkere luften som er nær jorden. Dette lyset treffer støvpartikler og andre stoffer i den tykke luften og har lett for å bli spredt. Men det blålige sollyset, som er kortbølget, har lettere for å bli spredt eller absorbert av partiklene enn de rødlige lysbølgene, som er langbølgete. De blålige fargene når oss derfor ikke i like høy grad som de rødlige fargene. Det er det som bidrar til det praktfulle oransje, rosa og rødlige skjæret ved solnedgangene.

Så litt støv her og der er en liten pris å betale for en slik vakker belønning: en ærefryktinngytende solnedgang!