Storbritannia, blod og AIDS
For cirka to år siden hadde bladet Vakttårnet en artikkel med overskriften «Jehovas normer er til hjelp for oss». (Salme 20: 4, 5) Den tok for seg et eksempel på den hjelp som finnes i Guds pålitelige retningslinjer, på den beskyttelse de kristne får ved å adlyde Guds lov og unnlate å tilføre kroppen blod. Den gang var De forente staters oppmerksomhet nettopp begynt å bli rettet mot en ny trusel mot helsen, nemlig AIDS. En hadde mistanke om at denne alvorlige sykdommen kunne spres ved blodoverføringer. Men lesere i Europa og andre steder kan kanskje den gang ha hatt en følelse av at denne truselen som følge av et brudd på Guds lov var begrenset til et eller annet fjerntliggende sted. La oss som en ajourføring nå, to år senere, se på de nedenstående opplysningene, som nylig er kommet fra Storbritannia.
«MIN søster trenger en operasjon, men er fryktelig redd for å pådra seg AIDS. Vi er ikke Jehovas vitner, men kan dere være så snille å hjelpe oss ved å anbefale en kirurg som vil operere uten å bruke blod?» Dette er bare ett eksempel på de inntrengende henvendelser folk har rettet til Jehovas vitners avdelingskontor i London. Hva er det som ligger bak disse anmodningene?
Siden den britiske blodoverføringstjenesten ble opprettet, har denne organisasjonen rost seg av å ha frivillige blodgivere. «En liten hvil etter givningen [av en enhet med blod], noe å drikke og noen småkaker og tilbake til jobben. Hvorfor ikke forsøke det?» er den oppmuntring organisasjonen kommer med i sin brosjyre om å gi blod. Resultatet er at tre prosent av befolkningen hvert år frivillig gir to millioner enheter.
«Blod som en får fra frivillige som ikke får betaling for det, slik som tilfellet er i Storbritannia, er av høyere kvalitet enn blod som en får fra folk som får betalt for det,» hevder The Guardian. En har med andre ord lenge hatt den oppfatning at Storbritannia har unngått den risiko som er forbundet med infisert blod som er kjøpt av alkoholikere og andre som ikke har stort annet å selge. Men hendelser som har funnet sted i den senere tid, har avslørt alvorlige mangler ved dette bildet, noe som har ført til at offentligheten har mistet tilliten til blodbankene. Etter at to blødere hadde dødd, sa en talsmann for blødernes forening at ’blodforrådet i den nasjonale helsetjenestes blodbanker ikke lenger kunne betraktes som sikkert’. Hva skjedde så?
Selv om det i årevis har vært kjent at det er umulig å skille ut enhver sykdom fra blod, og at alvorlige infeksjoner, for eksempel hepatitt og malaria, kan overføres ved blodoverføring, ble slike farer aldri særlig omtalt i Storbritannia. Den slutning som ble trukket, var alltid at det blod som ble gitt, ikke gav noen grunn til uro. Men to sjokkerende faktorer er kommet for en dag, noe som fikk The Daily Telegraph til å trekke denne slutningen: «Storbritannia har tapt slaget når det gjelder å forhindre AIDS-viruset i å trenge inn i blodbankene.»
Det første sjokket kom da pressemeldinger avslørte at Storbritannia i mange år i virkeligheten hadde kjøpt blod fra utlandet. «Blod blir kjøpt av folk i fattige land hvor sykdommer som overføres gjennom blodet, er utbredt,» innrømmet en fagforeningsrepresentant ved et blodproduktlaboratorium. Omkring 70 millioner enheter faktor VIII konsentrat blir dessuten importert fra De forente stater og brukt ved behandlingen av blødere i Storbritannia. Hver gang faktor VIII fremstilles, brukes plasma som kommer fra hele 2500 blodgivere. Det ser ut til at det er ved at dette blodproduktet er blitt importert, at AIDS-viruset er blitt overført til de britiske blodbankene.
Enda et sjokk fikk folk da det ble bekreftet at AIDS hadde trengt inn i systemet gjennom homoseksuelle blodgivere i Storbritannia. Selv om homoseksuelle er blitt bedt om ikke å gi blod på grunn av at det er større risiko for at de har AIDS enn andre, er advarselen ikke blitt formulert så sterkt som den burde, innrømmet helsedepartementet. Advarselen i deres brosjyre om AIDS nevnte bare «homoseksuelle menn som har mange forskjellige partnere». I en nyere utgave av brosjyren A.I.D.S. and how it concerns blood donors blir det understreket at «praktiserende mannlige homoseksuelle og biseksuelle» er «spesielt mottagelige» for AIDS. Men advarselen kom for sent. I begynnelsen av 1985 var over 40 personer, deriblant et nyfødt barn, smittet av sykdommen. En foruroligende kjensgjerning er dessuten at AIDS-viruset har en inkubasjonstid på opptil to år. En kan derfor spørre: Hvor mange flere kan ikke allerede være smittet? Som The Sunday Times uttrykte det, er det en «tidsinnstilt bombe med i bildet». Blodoverføringstjenesten i Storbritannia har derfor nylig laget enda en brosjyre med tanke på alle mulige blodgivere i landet, Some Reasons Why You Should Not Give Blood.
Det har allerede vært omkring 50 dødsfall på grunn av AIDS i Storbritannia blant de over 100 rapporterte tilfellene av sykdommen. Antallet av dem som lider av sykdommen, blir for tiden fordoblet hver åttende måned. En medisinsk korrespondent for The Sunday Times anslo at det kan være over 12 000 tilfelle av sykdommen før det har gått fem år. Enda mer oppsiktsvekkende er det Det forente kongerikes kongelige medisinske fakultet anslår, nemlig at en million mennesker i Storbritannia kan være angrepet av AIDS i 1991 hvis det ikke blir truffet tiltak for å få spredningen av sykdommen under kontroll.
Den personen som kom med den henvendelsen som ble nevnt i innledningen, sa: «Det ser ut for meg som om det viser seg at dere Jehovas vitner har rett når det gjelder dette med blodoverføring.» Det er naturligvis riktigere å si at det er Jehova Gud, som gjennom sitt Ord, Bibelen, er blitt rettferdiggjort. For flere hundre år siden befalte han de kristne å ’holde seg borte fra blod’. (Apostlenes gjerninger 15: 29; 21: 25) Hans veiledning og hans normer har virkelig vist seg å være til beskyttelse for menneskene, og slik vil det alltid være.
[Ramme på side 25]
Hva er AIDS?
Ordet «AIDS» er laget av forbokstavene i de engelske ordene Acquired Immune Deficiency Syndrome (ervervet immunsviktsyndrom). AIDS er ikke i seg selv dødelig. Men som navnet antyder, blir immunapparatet hos den som får sykdommen, svekket. Ettersom en slik person mangler den beskyttelse dette apparatet gir, vil han vanligvis dø av en infeksjon, for eksempel av en spesiell form for lungebetennelse eller av en sjelden form for hudkreft, Kaposis sarkoma. Forskningen når det gjelder oppdagelsen og diagnostiseringen av AIDS, er på begynnerstadiet, og det er ennå ikke funnet noe botemiddel mot sykdommen.