Jehovas vitners ulastelighet gjorde inntrykk

I 1978 fikk Jehovas vitners avdelingskontor i London besøk av Christine E. King. Hun holdt på med en doktoravhandling og søkte i den forbindelse opplysninger om vitnenes opplevelser i Tyskland under den annen verdenskrig. I løpet av den tiden hun hadde arbeidet med å samle stoff, var hun blitt godt kjent med Jehovas vitners kompromissløse holdning i Nazi-Tyskland. Det hadde gjort så sterkt inntrykk på henne at hun hadde bestemt seg for å utvide avhandlingen og utforme den slik at den kunne bli utgitt som bok. Etter at hun hadde fått sin doktorgrad, skrev hun følgende i et brev til avdelingskontoret: «Jeg synes at mitt arbeid angående Jehovas vitner har vært meget utfordrende, og jeg sitter igjen med stor beundring for de tyske vitnenes holdning til nazistene. Jeg håper dette vil fremgå av min bok.» Dr. Kings bok heter «The Nazi State and the New Religions: Five Case Studies in Non-Conformity».

Det som er særlig bemerkelsesverdig ved dr. Kings forskningsresultater, er tallene på døde og fengslede Jehovas vitner. Hennes opplysninger kan tyde på at de tall som tidligere er oppgitt av Jehovas vitner, har vært altfor lave. Dr. King baserer sin statistikk på en avhandlinga som er utgitt i München av Michael Kater. Hun sier også: «Mine egne funn i domstolenes og Gestapos arkiver må avgjort sies å bekrefte disse høyere tallene.»

Hvor høye er disse tallene? «Omkring 10 000 ble fengslet, og de ble dømt til forvaring i til sammen 20 000 år. Halvparten av alle tyske vitner ble fengslet, og én av fire mistet livet.»

Hun fortsetter: «Selv om det var risikabelt, kom vitnene i leirene sammen til møter og bønn, og de fremstilte skrifter og vant nye tilhengere. Deres fellesskap styrket dem, og i motsetning til mange andre fanger var de klar over hvorfor slike steder eksisterte, og hvorfor de måtte lide. Av disse grunner kom vitnene til å utgjøre en liten, men spesiell gruppe fanger som var utstyrt med en fiolett trekant og kjent for sitt mot og sin overbevisning.»

Dr. King kommer også med disse rosende ord: «De holdt seg til sine teologiske prinsipper. Vitnene bevarte sin ’nøytralitet’, de var ærlige og fullstendig pålitelige, og av den grunn hendte det paradoksalt nok ofte at de ble ansatt som tjenere hos SS [den organisasjonen som administrerte konsentrasjonsleirene]. En SS-offiser bemerket at bare et Jehovas vitne kunne betros den oppgaven å barbere sin herre med barberkniv uten å misbruke kniven.»

Dr. King nevner at nazistene klarte å skremme andre sekter til å falle til fote for regimet, og sier videre: «Bare overfor vitnene kom myndighetene til kort, for til tross for at tusener ble drept, fortsatte arbeidet [med å forkynne om Jehovas rike], og i mai 1945 var Jehovas vitners bevegelse fremdeles i virksomhet, mens nasjonalsosialismen ikke var det. Vitnene hadde vokst i antall, og de hadde ikke sviktet sin tro. Bevegelsen hadde fått sine martyrer og hadde vunnet et nytt slag i Jehova Guds krig.»

[Fotnote]