Hva nazismen innebar

Forfatteren William L. Shirer viser i sin bok Det tredje rikes vekst og fall hva nazismen innebar for erobrede land: plyndring, utbytting — og det som verre var. Shirer skriver blant annet: «Jødene og de slaviske folkene var Untermenschen — undermennesker. Etter Hitlers mening hadde de ingen rett til å leve, bortsett fra at noen av de slaviske folkene kunne brukes til å dyrke jorden eller arbeide i gruvene som slaver . . . Russernes, polakkenes og andre slaviske folks kultur skulle utryddes og enhver utdannelse nektes dem.»

Etter å ha omtalt enorme mengder materielle ting som nazistene tok fra de okkuperte landene, sier Shirer: «Det var ikke plyndringen av gods og gull som vil bli lengst husket fra den heldigvis kortvarige [nazistiske] nyordningen, men plyndringen av menneskeliv.» Han sier videre: «Her forøvet nazistene skjenselsgjerninger som menneskeheten sjelden eller aldri har opplevd maken til. Millioner av uskyldige bra menn og kvinner ble drevet til tvangsarbeid, andre millioner mishandlet og pint i konsentrasjonsleirene, og atter andre millioner . . . myrdet med kaldt blod eller bevisst sultet i hjel.» Shirer konkluderer på denne måten: «Den uhyrlige historien ville være umulig å tro hvis den ikke var fullt dokumentert og bevitnet av forbryterne selv.» Ofrene selv har naturligvis også fullt ut dokumentert og bevitnet grusomhetene.

Bibelen gir denne nøyaktige beskrivelsen av menneskenes styre: «Det ene menneske hersket over det andre og voldte ham ulykke.» Den sier også: «Vandringsmannen [kan] ikke selv . . . styre sine skritt. Tukt meg, Herre.» Derfor gir Bibelen oss dette rådet: «Sett ikke lit til stormenn, til mennesker, som ikke kan hjelpe.» — Forkynneren 8: 9, EN; Jeremia 10: 23, 24; Salme 146: 3.