Hvordan hedenske trosoppfatninger ble «kristnet»

«I 601 e.Kr. utstedte pave Gregor I, kjent som Gregor den store, et edikt til sine misjonærer angående trosoppfatningene og skikkene til de folkeslagene han håpet å omvende,» stod det i et nummer av bladet Natural History. «Pavens instrukser gikk ut på å bruke folkenes skikker og trosoppfatninger istedenfor å forsøke å fjerne dem. Hvis en gruppe mennesker tilbad et tre, skulle de ikke hogge det ned, men vie det til Kristus og la dem fortsette sin tilbedelse.» Artikkelen kalte dette en «glimrende idé» og det «grunnleggende prinsipp i katolsk misjonsarbeid» og fortsatte: «De katolske helligdagene ble med hensikt lagt til de dagene som de innfødte betraktet som helligdager. Julen ble for eksempel lagt til den vilkårlige datoen 25. desember fordi den tilsvarte den midtvintersfesten som mange folkeslag feiret. Av samme grunn ble sankthans lagt til sommersolverv.»

Hvor «glimrende» ideen enn var når det gjaldt å utbre den såkalte kristendom, så er det i hvert fall ikke Guds måte å gjøre tingene på. Da israelittene skulle til å gå inn i det lovte land, påbød Gud dem å utrydde all hedensk tilbedelse der fullstendig. (4. Mosebok 33: 52; 5. Mosebok 7: 5, 6) Og for at de sanne kristne skal kunne utøve en «ren og feilfri» tilbedelse, må de «ikke la seg flekke til av verden». — Jakob 1: 27.