Bli kjent med noen av Japans fugler
Av «Våkn opp!»s korrespondent i Japan
JEG har vært mye ute i naturen i Japan. Jeg har gått i fjellene, i de terrasserte fjellskråningene og langs kysten. På min vei har jeg hatt god anledning til å studere noen av Japans 500 fuglearter. La meg få gjøre deg kjent med noen få av dem.
STJERTMEISEN: Det var vinter, og det var frost i bakken. Jeg var glad for at jeg hadde på meg varme støvler og tykke sokker da jeg utforsket høydedragene i nærheten av Chiba.
I en lysning fikk jeg øye på en flokk på omkring 15 stjertmeiser — som vi her kaller enaga. Men da jeg forsøkte å komme nærmere innpå dem, fløy de sin vei. Jeg var blitt sliten, så jeg satte meg under et lavt tre. Til min store overraskelse kom flokken tilbake og slo seg ned i akkurat det treet jeg satt under. Jeg satt musestille.
Enaga er vakre, små fugler. Hodet er hvitt, mens resten av fjærdrakten er en blanding av svart, hvitt og rosa. Det ser nærmest ut som om de flagrer bortover, der de følger hverandre fra tre til tre i en endeløs lek. SVARTGLENTEN, som vi her i Japan kaller tobi, er en standfugl. Den er stor — cirka 60 centimeter lang, tettbygd, med lange vinger og kløftet hale. På grunn av den mørkebrune fargen er den lett å få øye på når den rolig og grasiøst svever høyt oppe i luften. Tobi har vanligvis sitt tilholdssted i fjellskråningene ved kysten, men en kan likevel se den nesten overalt. Den lever av fisk og mus. Den spiser imidlertid også åtsler og hjelper på denne måten til med å holde naturen ren.
En vinterdag da jeg gikk meg en tur ved sjøen, så jeg noen store tobi som satt på noen gamle gjerdestolper. Jeg kunne se det krumbøyde nebbet og føttene med de skarpe klørne. Og jeg må innrømme at de brakte meg litt ut av fatning, der de satt og stirret på meg.
TAKSVALEN er stort sett bare en sommergjest. Den første gangen jeg så disse dristige flygerne, var i Takasaki. De flyr i gatene, ofte i øyehøyde. Det virker som om de ignorerer mennesker. De farer inn og ut mellom sykler, motorsykler, biler og travle fotgjengere i de trange gatene. I siste øyeblikk styrer de utenom!
RØDSTJERTEN er her kjent som jo-bitaki. Jeg så denne betagende fuglen første gangen i nærheten av byen Mobara — et utmerket område å iaktta fugler. Jeg fikk først øye på hannen — cirka 15 centimeter lang, med klare farger (som går i svart, rustrødt og hvitt) — en vakker fugl. Deretter fikk jeg øye på hunnen — fin og kokett — med brungule farger. Dette sjarmerende paret kommer ofte på besøk i hagen til folk.
Jo-bitaki kommer som trekkfugl fra Sibir om vinteren. Mens andre fugler trekker lenger sørover, liker jo-bitaki å tilbringe vinteren i Japan. I forhold til Sibir må vinteren i Japan virke svært mild.
DEN JAPANSKE TRANEN, som vi her kaller tancho, holder til i sumpområdene og på dyrket mark. Disse vakre fuglene, som det bare er få igjen av, er fredet. Tancho deler sumpområdene med seks andre tranearter, men det er bare den som har fast tilholdssted her.
EGRETTHEGRENE hører absolutt med til naturen i Japan. Om sommeren ser en dem i oversvømte risåkrer og på grunt vann i elvene. De er vanligvis travelt opptatt med å fange smådyr, og de er spesielt glad i fisk og frosker. Mens de tar sakte, veloverveide skritt, snapper de opp «måltidet». Og hvis de får øye på en godbit, beveger de raskt den lange halsen og hogger til med det slanke nebbet.’
Når du kommer nærmere inn på egretthegrene, vil du se at det ikke bare er én type egretthegrer, men tre. De blir passende kalt «liten», «mellomstor» og «stor», og de er fra 60 til 90 centimeter lange.
Ja, de japanske øyene har et rikt fugleliv. Hvilken fin balanse og harmoni det er mellom disse skapningene og deres habitat!
Hvorfor ikke ta deg tid til å se nærmere på fuglelivet der du bor? Men du må være forsiktig når du gjør det. En fugl som blir skremt mens den ligger på reiret, kan forlate eller til og med skade ungene sine. Derfor: iaktta fuglene, men forstyrr dem ikke. Derved kan du ikke bare oppnå stor glede, men også få en dypere verdsettelse av Skaperen, som skapte disse yndige, vingete skapningene til glede for oss.