New Zealands lille fluesnapper

Av «Våkn opp!»s korrespondent i New Zealand

Hvis du noen gang har hatt anledning til å gå i skogen eller på fjellet i New Zealand, har du helt sikkert møtt New Zealands lille fluesnapper. Det er den lille fuglen som frekt fulgte etter deg i håp om å fange det rare insektet som du forstyrret på din vandring. Sannsynligvis kunne du ikke motstå dens sjarm.

Denne arten fluesnapper har en viftelignende hale, som den ikke kan la være å vise fram. Den triller og kvitrer når den flyr, og noen ganger setter den seg på en kvist og skriker: «Tsjiit-tsjiit!», bare for å tiltrekke seg din oppmerksomhet. Så snart du ser opp, vil den slå ut halen til en vifte og så lette med noen korte, akrobatiske flaks og fly fram og tilbake. Hvis du ikke ser i retning av den, kan det hende at den vil driste seg til å komme opp ved siden av deg, kanskje bare en meter unna, og så igjen fare kvitrende av gårde.

Den er omtrent så stor som gråspurven. På hodet og ryggen flotter hannen seg med en mørk olivenbrun «kåpe» som rekker helt ned til tippen på de to midterste halefjærene. Resten av halen er hvit. Han har en brungul «vest» på magen, og i halsen har han et hvitt «slips», mens han har et lite, hvitt bånd over øynene.

Denne fluesnapperen lever vanligvis i skogen, men noen ganger våger den seg inn i en hage, og det hender til og med at den flyr gjennom et åpent vindu i sin stadige jakt på fluer og små insekter. Fugleelskere kan lokke den inn i hagen ved å plante busker av kaprifoliumfamilien eller andre busker som insekter tiltrekkes av. Men husk: Denne vennlige, lille, lavtflygende fuglen er et lett bytte for katter. Så hvis du foretrekker katter, bør du ikke prøve å lokke den til deg.

Fluesnapperen bygger et vakkert, kompakt, begerformet reir av fibrer, mose og bark, og innvendig kler den det med hestehår og et lag med spindelvev. Den kan ha fire — fem kull egg i løpet av et år (vanligvis mellom august og januar), og de bitte små ungene klekkes i løpet av 15 dager. Både hunnen og hannen deltar i reirbyggingen. Det er i hvert fall tilfellet med sesongens første reirbygging. Men av en eller annen grunn blir hannen lei av reirbyggingen etter det og påtar seg å mate ungene i stedet.

Det er ikke så rart at folk er glad i denne lille fuglen. Dens skjønnhet og tiltalende egenskaper bringer ære til dens skaper, Jehova Gud.