«Alle elver renner ut i havet»

«Alt rennende vann i verden ender i havet, men dette kverner bare sine strømmer rundt og rundt som i en heksegryte, mens overflaten rolig hever og senker seg ved flo og fjære, uten å tenke på å renne over, . . . For mennesker er hav og himmel blitt to symboler på det uendelig store, evige og uforanderlige.» Dette skriver Thor Heyerdal i sin bok Fatuhiva. (Gyldendal Norsk Forlag, 1974, sidene 331, 334) Men er havet uendelig? Forfatteren svarer: «Havet er så utrolig meget mindre enn vi har følelsen av, så lite at et par milliarder mennesker som daglig travelt spyler alt sitt ultramoderne avfall ut i det fra all verdens kloakker, er i stand til å drepe vår klodes marine hjerte ved å dumpe gift i alle årene. . . . Havet er bare en innsjø, og dets uendelighet er synsbedrag. . . . Det renner ikke over, fordi regnet og elvene som renner ut i havet på en prikk er summen av alt det som fordamper fra dets overflate og nok engang vender tilbake via skyene.»

For omkring 3000 år siden skrev kong Salomo: «Alle elver renner ut i havet, men havet blir ikke fullt; dit elvene før har rent, fortsetter de å renne.» (Forkynneren 1: 7) Forurensningen av verdenshavene går ikke upåaktet hen. Skaperen har gitt oss sitt ord på at han vil «ødelegge dem som ødelegger jorden» og gjenopprette paradiset. — Åpenbaringen 11: 18; 21: 3, 4.