Hva er årsaken til inflasjonen?

DU TAR en tur på din stamkafé og bestiller en kopp kaffe, som allerede er mye dyrere enn sist du var der. Men når du skal betale, får du vite at prisen er blitt nesten fordoblet i løpet av den tiden du drakk kaffen. Umulig? Nei, det var nettopp dette tyskerne opplevde i 1920-årene. Dette var et skremmende eksempel på hvor hurtig inflasjonen kan foregå.

Dine erfaringer med inflasjonen er sikkert ikke så drastiske. Men Argentina har hatt en inflasjonsrate på 500 prosent og er ett av en rekke land som er hjemsøkt av en katastrofal og meget hurtig inflasjon. De som studerer Bibelen, er imidlertid ikke overrasket over denne utviklingen, for Åpenbaringen 6: 6 forutsier at det skulle komme en tid da en bare skulle få «en liter hvete for en daglønn».

I likhet med de fleste andre er du kanskje forvirret med hensyn til hvem (eller hva) som har skylden for inflasjonen. La oss spørre «ekspertene». Forestill deg en rettssal hvor forretningsfolk, politikere og økonomer er samlet. Du har det privilegium å lede rettsforhandlingene.

Du slår klubben i bordet og sier: «La oss få ro i rettssalen! Verdensøkonomien er i ferd med å avgå ved døden, og én av dere er den skyldige! Hvem ønsker å forsvare seg først?»

«Hvis retten tillater det,» sier en økonom, «vil jeg prøve å kaste noe lys over det som har skjedd. Inflasjonen er ganske enkelt resultatet av forholdet mellom tilbud og etterspørsel. Når bankene yter mye kreditt, kommer det flere penger på markedet. Jo flere penger folk har, jo mer kan de kjøpe. Jo større vareetterspørselen er, jo mer koster varene. Det er egentlig ganske enkelt.»

«Ikke legg skylden på oss bankfolk,» innvender en mann i dagligdress. «Hvis ikke vi gav kreditt, ville det gå tilbake med verdensøkonomien. Uten kreditt kan folk ikke kjøpe hus, biler eller utstyr til hjemmene sine. Forretninger og industrier blir skadelidende. Aksjene på børsen går ned i kurs når investorene tar ut pengene sine. Jeg må riktignok innrømme at vi til sine tider har gått litt for langt med hensyn til å gi kreditt. Men det var OPEC som fra først av gav noen av oss alle disse pengene. Og det var de som drev prisene skyhøyt i været med sitt eksportforbud. (Det høres samtykkende mumling.) Men det er politikerne som er synderne.» Nå blir en av politikerne sint, men før han får sagt et ord, fyrer bankmannen av denne salven: «Det er dere som bruker alle pengene på regjeringsprogrammer som dere favoriserer. Når dere politikere bruker så mye penger, øker vareetterspørselen. En naturlig følge av det er at prisene stiger!»

«Nå får det være nok,» sier politikeren. «For det første er det militærvesenet som hele tiden krever flere penger til sine ’leketøy’, trass i at det allerede finnes nok bomber til å sprenge hele verden i luften mange ganger! Og jeg vil få minne om at det er dere bankfolk som protesterer når rentesatsene blir hevet med tanke på å kontrollere inflasjonen.»

«Det eneste som er blitt oppnådd med det, er synkende konjunkturer,» sier økonomen. «Det er dessuten et faktum at prisene nesten aldri synker når de først har steget. Prisen på råstoffer sank flere ganger. Og hva gjorde noen av industrilederne? I stedet for å la de oppsparte midlene komme forbrukerne til gode investerte de pengene sine i mer reklame for å prøve å øke forbruket av produktene sine!»

En industrileder blir rød i ansiktet. «Nei, hør nå her,» sier han. «Hvordan kan vi sette ned prisene, når arbeiderne stadig krever høyere lønninger? Noen ganger har fagforeningene forlangt lønnsøkning på forhånd — fordi de regner med inflasjonen! Hva annet kan vi gjøre enn å sette opp prisene? Vi holder dessuten folk sysselsatt. Så hva om vår vekst fører til inflasjon?»

Med denne bemerkningen bryter det ut fullt kaos i salen, bare avbrutt av lyden av klubben som du slår i bordet. «Nå har jeg fått nok av unnskyldningene deres,» sier du. «Jeg er riktignok ikke økonom, men jeg synes det er innlysende at alle som én av dere har vært med på dette. Alle har bidratt til at denne skremmende situasjonen har oppstått. Jeg dømmer dere derfor . . .»

Men du slår ikke klubben i bordet igjen, for du kommer plutselig til å tenke på noe. Du tenker på alle kredittkortene du har i lommen, og på hvordan du har brukt dem. Du tenker på alt det du har kjøpt som du overhodet ikke trenger, men som du har kjøpt fordi du har hatt lyst på det, og av frykt for at prisene skulle stige. Du har ingen rett til å dømme de andre. Du bøyer hodet og slutter deg til de skyldige.

[Ramme på side 8]

Noen av årsakene til inflasjonen

● For stor kreditt

● Myndighetenes forbruk

● Militære utgifter

● Høye lønsskrav

● OPECs oljeblokade

● Høye rentesatser

● Flytende kurser på det internasjonale pengemarked

● En uforutsett vareetterspørsel