«Julen i historisk perspektiv»
BIBELEN oppgir ikke noen dato for Jesu fødsel. Det er ikke så merkelig, for verken jødene eller de første kristne feiret fødselsdager. De betraktet dette som en hedensk skikk. Julen, som i vår tid angivelig blir feiret til minne om Jesu fødsel, har dessuten en hedensk bakgrunn og er i strid med kristendommens ånd. Det er derfor interessant å lese artikkelen «Julen i historisk perspektiv» som stod i Hønefoss menighetsblad for desember 1979. Der het det blant annet:
«De første tre århundrer feiret ikke kirken minnet om Jesu fødsel. Det var hans død og oppstandelse som sto i forgrunnen. . . .
Det er i Rom man først begynner å feire fødselsminnet den 25. desember, og festen er i alle fall kjent i år 336, kanskje kan den være feiret også tidligere. 25. desember var soldagen, og valget av denne dagen tør henge sammen med at man ville erstatte soldyrkelsen med Kristusdyrkelsen. Biskop Ambrosius av Milano (død 397) sier i en preken, at ’Kristus er vår sol’. Og Augustin sier senere, at de kristne skal feire denne dagen ikke som hedningene, men til ære for Kristus som også har skapt solen. Soldyrkelsen hang åpenbart en del igjen, for Leo den store (død 461) refser dem som feirer julen til minne om solens fødsel, i stedet for til minne om Kristi fødsel.
Det er rimelig at også en del hedenske skikker i og med denne overgangen hang igjen, det er ting som tyder på det.
Fra Rom bredte så julefeiringen seg videre. I Orienten har julen åpenbart hatt litt vanskelig for å trenge igjennom. Den berømte Johannes Chrysostomos holdt en stor julepreken i Antiokia (386), der han oppfordrer sine tilhørere til å feire Kristi fødselsfest 25. desember. Det var altså nødvendig for ham å gi denne oppfordring. . . .
Til Norden kom julen sammen med kristendommen, men støtte også her sammen med en gammel tradisjon, feiringen av vintersolhverv. Fra denne vintersolhverv-feiringen overførte folk faktisk uvilkårlig en rekke gamle skikker til den kristne julen, som helt opp til vår tid har hengt igjen. Typisk i så måte er nisse-skikken, å gå julebukk og så videre.»
Å feire jul er derfor en hedensk skikk og har ikke noe med sann kristendom å gjøre. Jesus gav aldri sine disipler noe påbud om å feire hans fødselsdag, men gav dem derimot et tydelig påbud om å feire minnet om hans død. (Luk. 22: 17—20) Bibelen viser dessuten at Jesus ble født på en helt annen årstid, omkring den 1. oktober. Både datoen (25. desember) og juleskikkene skriver seg derfor fra hedendommen. Dette er grunnen til at sanne kristne tar avstand fra den utbredte julefeiringen, som i vår tid i høy grad er blitt utnyttet kommersielt, og som ikke er forenelig med kristendommens ånd.