Hvis du var vert og du hadde leieboere . . .

PÅ EN fjellknaus ute ved sjøen har du bygd et vakkert hus. Det ligger på en 100 mål stor eiendom, hvorav mye er skog. Huset har et smakfullt interiør, som er blitt utformet av en begavet kunsthåndverker. Rett utenfor huset har en anleggsgartner sørget for å sette farge på tilværelsen ved å anlegge vakre blomsterbed. Blomstene i blomsterkassene er også en fryd for øyet. Frukthager og grønnsakhager frembringer rikelig med mat.

Et annet sted på eiendommen finnes det en eng som er omkranset av ranke trær. En bekk klukker og snor seg tvers over engen. En svak bris fra havet stryker over markblomstene, som setter litt ekstra farge på de solfylte lysningene i skogen. Alt du ser omkring deg, er en fryd for øyet. Du nyter hvert åndedrag av frisk sjøluft blandet med blomsterduft. Du gleder deg over fuglesangen og vinden som suser i trekronene. I det fjerne hører du bølgene som velter inn over stranden.

Du tar et overblikk over resultatene av ditt arbeid. Du er tilfreds og har en følelse av at du har utrettet noe. Du vil gjerne at andre skal få glede av det. Derfor lar du en stor familie flytte inn i huset og overlater hele eiendommen til dem. Samtidig gir du dem forskrifter for hvordan de skal holde den i stand. Og så drar du.

Langt om lenge kommer du tilbake, og da blir du sjokkert. Sjøen har fått en gulbrun farge, oljesøl og søppel skjemmer stranden, trærne er hogd ned, engen er helt brun, og det lille vannsiget som er igjen av bekken, er fullstendig forurenset. Overalt ligger det avfall. Fuglene er borte; det samme er blomstene. Frukttrærne er døde, og der hvor hagen tidligere lå, er det nå betong.

Malingen har skallet av huset. Og innvendig ser det også ille ut. Gulvene er skitne. På veggene er det fullt av rabbel, og møblene er fulle av små flenger. Kjøkkenet flyter av søppel. Overalt ser du matrester, og oppvaskkummen er full av skitten oppvask. Støyende musikk høres fra noen rom, banning fra noen andre, og på atter andre rom foregår det umoralske, perverse seksuelle handlinger. Den familien du overlot ansvaret til, har vokst betraktelig, og familiemedlemmene krangler og slåss og til og med myrder hverandre.

Når du tar et overblikk over de skadene som er påført huset og eiendommen omkring det, og legger merke til det moralske forfall som preger beboerne, hvilke tanker gjør du deg da? Dette var ditt verk. Du er huseieren. Disse menneskene er leieboerne dine. Det er helt klart at de ikke setter pris på det du gjorde for dem. De har ignorert dine forskrifter for vedlikeholdet av eiendommen. Vil du la dem få fortsette å bo der? Hva kommer du til å gjøre?

Sammenligningen er klar: «Jorden og det som fyller den, . . . alt hører Herren til.» (Sal. 24: 1) Etter at Gud hadde skapt jorden, «så [han] på alt det han hadde gjort, og se, det var overmåte godt». (1. Mos. 1: 31) Han skapte mennesker på jorden og gav dem i oppdrag å ta vare på den — plantene, dyrene, miljøet. Og hva ser han nå, etter at 6000 år har gått? Hva synes han om det han ser? Hva kommer han til å gjøre?