Bibelske prinsipper virker — gi dem en sjanse!

SYNES du Bibelen er en gammeldags, upraktisk bok? Synes du at dens veiledning ikke kan tas alvorlig?

Noen føler det slik. Men mange har forandret syn når de har fått hjelp til å forstå Bibelens budskap. Så snart de har fått klar forståelse av det, har de kunnet begynne å anvende det i sitt liv. Faktum er at det nå er omkring to millioner mennesker over hele verden som selv har erfart at Bibelen er høyst praktisk, og at det er et uttrykk for visdom å ta den alvorlig.

Legg merke til følgende eksempel fra Oklahoma i USA. Tulsa-avisen World for 24. januar 1980 inneholdt overskriften: «Bibelen førte forskjellige raser sammen under opptøyer.» I denne artikkelen stod det:

«Mens raseopptøyene [i Idabel] var på sitt verste, samlet fire hvite, tre meksikanere og en svart seg under samme tak i et stort hjem og leste avsnitt fra Bibelen. Dette foregikk hjemme hos John og Joan Langan. De er Jehovas vitner og valgte for to og et halvt år siden å bosette seg like ved Oklahoma 37, som skjærer tvers igjennom byens fattige, fargede del.»

Mens denne gruppen med representanter fra forskjellige raser befant seg der for å studere Bibelen, brøt det ut kamper utenfor huset, og skudd ble avfyrt overalt. Det ser ut til at opptøyene brøt ut som følge av at myndighetene etter sigende ikke foretok seg noe etter at en 15 år gammel neger var blitt drept. Opptøyene førte til at en politimann ble drept og en rekke personer ble skadd, og morgenen etter så Langan-familien liket av en neger som lå på den ledige tomten ved siden av huset deres. Deres eget hjem var uskadd; ikke et vindu var knust. Men melkebutikken rett over gaten var gjennomhullet av kuler; alle vinduene var knust. Bensinstasjonen rett ved siden av var fullstendig rasert. Tre kiosker i nærheten var skadd og plyndret, og en vin- og brennevinsbutikk var rasert.

Avisen World sa: «Langan-familien . . . hadde ingen fiender blant dem som var utenfor. ’Vi var ikke redd for dem. Det eneste vi var redd for, var at en eller annen kule kanskje kunne komme ut av kurs,’ sa fru Langan.» Avisen bemerket også at Jehovas vitners møter der på stedet ble holdt i «det eneste møtelokalet i byen hvor menigheten består både av svarte og hvite». Menigheten består av omkring 60, og opptil 100 er til stede ved de offentlige foredragene om søndagene.

Den samme avisartikkelen siterte videre fru Langan: «Jeg vet at forholdene er vanskelige. Jeg er ikke blind. Men det som utgjør grunnlaget for vår omgang med andre mennesker, skaper et godt forhold mellom svarte og hvite. Hvis de elsker Gud, er det alt vi trenger for å kunne glede oss over å være sammen. Forskjellene i hudfarge skaper bare litt variasjon. Vi liker disse forskjellene.» Avisen sa også at «da Langan-familien kom til Idabel, ble de imponert over hvor vennlige folk var. Mange lot dem få komme på besøk i hjemmene sine. ’Det første vi la merke til, var at folk var gjestfrie,’ sa fru Langan. ’Svært få var uhøflige. Vi oppdaget at folk stort sett var svært vennlige. Det er de fortsatt.’»

Morgenen etter opptøyene fant Langan-familien hele byen i opprør. I forretningsstrøket så de at hvite forretningsmenn og varebud var bevæpnet. Ku Klux Klan kom, og situasjonen var spent. Tross dette gikk Langan-familien fra hus til hus for å forkynne det gode budskap om Guds rike.

I det aller første huset var det en ung neger som sa: «Kom inn.» De gikk inn i huset og fant mellom 20 og 30 svarte samlet i det lille huset. Spenningen var stor her også. «Hva vil dere?» spurte de Langan. Han fortalte dem hvor han og hans familie bodde, og at de var Jehovas vitner som delte noen bibelske tanker med folk. Han fortsatte så med å si at mennesker ikke kan innføre rettferdige forhold. Bare Gud kan gjøre det. Denne påstanden gjorde dem nokså opphisset. Fru Langan spurte om det var noen av mennene der som hadde kone og barn, og om ikke det var vanskelig å sørge for at alle familiemedlemmene var lykkelige samtidig. Hvis en mann hadde vanskelig for å få til dette i sin egen familie, hvordan kan vi da vente at menneskelige regjeringer skal kunne gjøre alle lykkelige? Bare Skaperen kan gjøre det. Da de hørte dette, ble atmosfæren straks roligere.

Det viste seg at det var nettopp den 15 år gamle sønnen i denne familien som var blitt drept, med den følge at opptøyene brøt ut. Ekteparet Langan gav uttrykk for at de følte med familien, og sa at de ikke hadde hatt noen anelse om hvem de besøkte, da de banket på døren deres. Deretter trøstet de de etterlatte med slike skriftsteder som Åpenbaringen 21: 4, hvor det står om den tid da Gud skal tørke bort hver tåre fra menneskenes øyne, og da verken smerte eller døden skal være mer. De gjorde også den sørgende familien oppmerksom på Bibelens håp om en oppstandelse fra de døde. Dessuten leverte de noe bibelsk litteratur til dem.

Da herr og fru Langan hadde gått, dukket det opp en ung neger som fulgte etter dem med hendene på ryggen. Langan snudde seg og sa: «Jeg heter John. Hva heter du?» Den unge mannen fortalte hva han het, og spurte så: «Hva gjør dere her?» Da Langan fortalte ham det, slappet han av. Han hadde en kniv i hånden.

Hva fikk Langan-familien til å innta sitt likevektige, tolerante syn på rasemessige spørsmål? Bibelen forteller oss at Gud «lot alle folkeslag, som stammer fra ett menneske, bo over hele jorden». (Apg. 17: 26) Guds Ord oppfordrer oss dessuten til å ’elske vår neste som oss selv’ og sier at «som dere vil at andre skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem». — Mark. 12: 31; Luk. 6: 31.

Langan-familien lever i samsvar med disse prinsippene, i likhet med alle andre Jehovas vitner. De har oppdaget at det ikke bare er praktisk, men at det også gjør dem svært lykkelige. Ja, bibelske prinsipper virker. Hvis du ønsker å få hjelp til å forstå bibelske prinsipper og hvordan du skal anvende dem i ditt liv, bør du absolutt sette deg i forbindelse med Jehovas vitner på ditt hjemsted. Hvis du ikke vet hvor du skal henvende deg, kan du skrive til utgiverne av dette bladet, og så vil du få opplysning om hvor den nærmeste menighet av Jehovas vitner har sine møter.