Barn — en velsignelse eller en årsak til sorg?

«DA JEG kom hjem, følte jeg meg nommen i hele kroppen,» sa en far som fortalte om hvordan han følte det like etter at han hadde kjørt på en gutt med varevognen sin. Gutten var uten forvarsel kommet farende som en pil rett ut i gaten og var blitt påkjørt. Hviningen av bremsene, den forferdelige, dumpe lyden da gutten ble truffet, og sykebilens sirene tumlet alt sammen rundt i mannens hode da han endelig nådde hjem med barna sine.

«Barna kunne se hvilken forferdelig forfatning jeg var i,» sa faren. Han beskrev hvordan barna hadde fått ham til å legge seg ned på gulvet i stuen, og hvordan de hadde gnidd ryggen hans. «Du gjorde det du kunne, pappa. Du gjorde det du kunne,» sa barna medfølende. Den kjærlige omsorg disse små hendene som gned ryggen hans, var et uttrykk for, fjernet ikke bare spenningen i kroppen, men hjalp også faren til å unngå mye av den følelsesmessige påkjenning som vanligvis følger med en slik tragedie.

Hvor takknemlig var ikke denne faren for barna sine! Ville ikke du også ha blitt glad i slike barn? Ja, barn kan virkelig være en glede.

Men hvor annerledes var det ikke i et annet hjem! Faren lå på gulvet, og sønnen og datteren stod bøyd over ham. Men denne faren var død — myrdet av en som politiet mente var blitt leid til å gjøre det av hans egen sønn og datter! Nå var de to ungdommene ivrig opptatt med å plyndre sin døde far for 300 dollar og hans kundekort, som de straks gjorde bruk av. «Han ville ikke la oss få gjøre noe som vi hadde lyst til, for eksempel å bruke stoff,» sa ungdommene for å rettferdiggjøre seg.

Det er svært få barn som går så langt at de dreper foreldrene sine, men det er millioner som gjør opprør mot dem på forskjellige måter. Stadig flere foreldre er i høy grad bekymret på grunn av det barna deres sier og gjør. Ikke sjelden vokser små yndige barn opp og blir ungdommer som kommer med voldsomme utfall både mot foreldrene og mot samfunnet. «Hvorfor handler de på den måten?» er et spørsmål utallige foreldre stadig stiller seg.

Det finnes svar på dette spørsmålet, men de er ikke helt enkle. Barn av samme foreldre reagerer ofte helt forskjellig. Enkelte som blir vist den aller beste omsorg fra foreldrenes side, har kriminelle tilbøyeligheter. Det motsatte er også tilfelle. «Fordi jeg ble født utenfor ekteskap, gav moren min meg til sin søster, som ikke viste meg noen kjærlighet, men ofte slo meg og bare betraktet meg som et ’redskap’ til å få husarbeidet gjort,» sukket en mann. «Da jeg var 14 år gammel, var jeg en lidenskapelig spiller, og onkelen min sa hånlig til meg: ’Det kommer aldri til å bli noe av deg!’» Likevel oppdrar denne mannen nå ti barn på en god måte.

Denne mannens historie åpenbarer, som vi skal se senere, en faktor som kan være av avgjørende betydning for hvordan en person handler når han vokser opp.

HVIS DU ER EN FAR ELLER MOR, vil det at du forstår hva som kan være grunnen til at barn handler på en bestemt måte, være avgjørende for om du skal lykkes eller mislykkes med barneoppdragelsen. Å ha kjennskap til dette kan hjelpe deg til å være mer effektiv når du bestreber deg på å oppdra barna dine.

HVIS DU ER ET BARN, bør du vite at det er mange krefter som kan få deg til å handle på forskjellige måter. Når du har kjennskap til hvilke krefter det er, og hvordan du skal hanskes med dem på en rett måte, vil det øke din lykke.

Hva er så noen av grunnene til at barn handler slik som de gjør?