Dyr i nyhetene

● To ganger i året, vår og høst, blir en spesiell veistrekning i Shawnee nasjonalpark i Sør-Illinois i USA stengt for at blant andre klapperslanger og vannmokasinslanger skal kunne passere under sine vandringer. «Slangene må tilbakelegge 155 meter fra sitt vintertilholdssted i klippene i bakkeskråningene til en av de sumpene som er blitt dannet av oppdemt vann fra elvene Mississippi og Big Muddy,» forklarte skogforvalteren Jay Wittak. «For flere år siden kom vi til at det ville være lettere å innskrenke trafikken i området enn bare å advare bilførerne,» tilføyde han.

● Noen vitenskapsmenn har lurt på om strutsen med sine to ben løper hurtigere eller saktere enn firbente skapninger på samme størrelse. I et forsøk på å finne ut dette målte to forskere ved Harvard universitet oksygenforbruket hos en struts og to shetlandsponnier. De kom til at strutsen kunne løpe fra de små hestene på korte distanser, men at ponniene var mer utholdende. Ponniene og strutsen brukte imidlertid samme mengde oksygen for å tilbakelegge samme strekning i samme hastighet. Det britiske vitenskapelige tidsskriftet Nature skrev: «Når vi sammenligner de opplysninger vi har om forbruket av bevegelsesenergi hos 66 ulike dyrearter, kan vi ikke påvise noen konsekvent forskjell mellom forbruket hos tobente dyr og hos firbente dyr i noen størrelse.»

● Naturforskeren Jane E. Brody iakttok en stor gruppe hvaler fra California i deres vinterhjem i San Ignacio-lagunen i Mexico. Hun sier at en av dem var «like lang som en bybuss og veide cirka 35 tonn», og den og «den to tonn tunge ungen dens styrte like mot den 16 fots båten vår». «Akkurat i det øyeblikk da et sammenstøt syntes uunngåelig, dukket moren og gled under båten, som lå i ro, løftet den delvis opp av vannet med blåsten sin og beveget den omkring med ryggen sin, som var tett besatt av rankeføttinger,» forteller Brody. «Ungen svømte ved siden av og frembød hodet sitt til å bli klappet av de tobente pattedyrene, som var som dverger sammenlignet med den.» Hun forteller videre: «I en halvtimes tid tumlet moren og ungen omkring båten. De gjorde oss helt gjennomvåte med spruten fra blåsehullene sine og skiftedes om å komme bort til oss for å bli klappet på den gummiaktige huden og stod på halen og rullet over på siden for å se oss bedre.» Det ser ut til at det nesten alltid er mødre med unger som er så vennlige.