Ansikt til ansikt med døden
DEN unge mannen var lammet av sorg. Hans eldre bror var nettopp blitt begravd.
«Hvorfor måtte han dø?» mumlet han og hulket så skuldrene ristet. «Hvorfor må folk dø? Hvor er han nå? Joel, min bror . . . hvor er du?» hvisket han med gråtkvalt stemme.
Joel, som ennå ikke hadde fylt 28 år, var den eldste i en søskenflokk på åtte. Hans foreldre var enkle bønder som skaffet seg det de trengte til livets opphold, ved å dyrke et lite jordstykke. De hadde brakt store offer for å bekoste hans utdannelse til lege, men da han var ferdig med sin utdannelse, var de stolte. De tenkte også: «Nå vil han kunne hjelpe oss med de andre barna. Det vil ikke være så vanskelig for oss lenger.»
Men fem måneder etter at han hadde fullført sin turnustjeneste ved University Teaching Hospital, var han død.
Den unge mannen tenkte på alt dette og mer til. Joel hadde vært mer for ham enn en bror. Han hadde vært hans rådgiver, hans arbeidskamerat og hans venn. Nå var han borte og det så plutselig! Det skjedde en søndag. Det var en usedvanlig varm dag. Joel hadde sagt til vennene sine på sykehuset at han ville ta en dukkert i elven etter lunsj og spurte om noen ville være med. Det var ingen som hadde lyst til det, så han gikk alene. Han kom ikke tilbake i live. Hvilken sorg følte ikke hans slektninger og venner da hans døde legeme ble brakt hjem senere den dagen!
Den unge mannen kjempet for å forstå alt dette. Ved den «kristne» begravelsen hadde presten sagt at Joel var blitt «kalt til en høyere tjeneste». Landsbyboerne hadde sagt at han hadde vendt tilbake til sine forfedre, for å leve blant dem. De gjorde til og med forberedelser til å holde en «annen begravelse», slik at hans ånd kunne bli frigjort og bli en del av åndeverdenen.
«Men er min bror virkelig i live nå?» tenkte den unge mannen. «Er han delaktig i min sorg? Er han lykkelig? Hvor er han? Er hans død slutten på alt?»
De fleste mennesker har gjort seg lignende tanker når de har sørget over en nær slektnings død. Tenk på dem som har mistet sine kjære i tragiske ulykker, i kriger eller på grunn av plutselig sykdom! Tenk på en mor som mister sitt barn, på en sønn eller en datter som mister sin far eller sin mor! Tenk også på alle dem som dør på grunn av såkalte naturlige årsaker!
Har du ikke undret deg over hvorfor og hvordan døden er blitt godtatt som noe «naturlig»? Har du lurt på om døden er slutten på alt? Er det mulig å vinne seier over døden?