En oppriktig unnskyldning blir godtatt

Ved Jehovas vitners hovedkontor mottok man følgende brev fra en doktor i filosofi og rådgiver i psykologi:

Kjære Jehovas vitner! Jeg skriver for å be Jehovas vitner om unnskyldning for noe jeg tok del i våren 1942 i Brookhaven i Mississippi. Jeg var 16 år og for ung til å delta i militærtjeneste, men jeg glødet for krigen. På grunnlag av rykter om at en gruppe Jehovas vitner bodde i husvogner utenfor byen, og at de der oppmuntret folk til å nekte militærtjeneste, spente omkring ti andre high school-elever og jeg beltene med pistoler om oss og drog til leiren. Vi holdt noe som vi mente var patriotiske taler, for dem og sa til dem at de ville gjøre best i å forlate byen før neste kveld. Det gjorde de. Jeg kan ikke huske om mine venner og jeg drøftet hva vi skulle gjøre hvis de ikke hadde forlatt byen.

Hvordan gemyttene var på den tiden, ble godt gjenspeilt i lederartikkelen i Jackson-avisen «Daily News», som roste vår simple opptreden.

USA’s avskyelige aggresjon i Indo-Kina førte til at jeg ble pasifist i 1960-årene, og ironisk nok var det bare to gutter på den high school hvor min sønn gikk, som nektet å ta del i R.O.T.C. [Treningskorps for framtidige offiserer] av moralske grunner, og det var min sønn . . . og et av Jehovas vitner.

Siden jeg holdt min «patriotiske» tale i 1942, har jeg lært meget om frihet og demokrati og også om den pasifisme de kristne som levde de første 400 år etter Kristus, var tilhengere av, og jeg ønsker å be alle Jehovas vitner om unnskyldning, selv om det er 37 år siden dette hendte.

Ærbødigst, [signatur] F.H.W.

Vi er sikre på at de Jehovas vitner som ble direkte berørt av denne hendelsen, vil godta denne oppriktige unnskyldningen og dermed etterligne sin Herre, Kristus Jesus. — Luk. 23: 34.