Beretninger fra det virkelige liv — hva viser de?

ARTIKLER i sensasjonsaviser forteller ofte om vold i familien. De trykkes gjerne fordi interessen for slike beretninger er svært stor. Det er imidlertid av helt andre grunner at vi gjengir de følgende beretninger fra det virkelige liv.a De blir fortalt for at vi skal kunne lære av dem. Derfor stiller vi noen tankevekkende spørsmål etter hvert tilfelle som er omtalt. Tenk nøye over disse spørsmålene. De omtalte eksemplene kan hjelpe deg til å innse hva som ofte er årsaken til problemet. De kan gjøre deg våken for tegn på svakheter som bidrar til at problemer oppstår. De kan også hjelpe deg til å forstå hvordan du kan løse et slikt problem eller unngå vold i hjemmet. Dette er i harmoni med det bibelske ordspråket: «Den kloke ser ulykken komme og søker skjul, de troskyldige [de uerfarne, EN] går på og må bøte.» — Ordsp. 22: 3.

Et stygt arr fra kinnet og helt ned til kravebenet er noe av det første du ville legge merke til ved Grete. Hun er 24 år og vokste opp sammen med fem søsken. Når faren hennes hadde drukket, hendte det ofte at han slo sin kone og sine døtre. For å komme unna disse voldshandlingene flyktet Gretes mor noen ganger hjemmefra. Men hun kom tilbake.

Grete begynte å bruke heroin som en måte å komme unna på. Det neste hun gjorde, var å dra hjemmefra og gifte seg med Robert, som også var narkoman. Han slo henne, men på grunn av det hun hadde opplevd i barndommen, syntes hun at dette var normalt innen en familie. Da hun ble gravid, søkte hun hjelp og fikk behandling for å overvinne sin avhengighet av heroin. Hun fødte en sønn, og gråten hans gjorde livet vanskeligere å leve. Hun begynte å drikke. På grunn av det press ekteskapet og omsorgen for et barn utsatte Grete for, begynte hun å mishandle barnet. Hun slo gutten, banket ham opp og brente føttene hans med et varmt strykejern; en gang brakk hun til og med begge armene hans. Da han så vidt hadde fylt ett år, ble han plassert på et barnehjem.

Roberts reaksjon var å slå Grete stadig mer, og til slutt forlot han henne. Ikke lenge etter innledet hun et forhold til Arne og håpet på en virkelig forandring. Men han hadde et hissig temperament, og når han fikk et raserianfall, lot han det gå ut over henne. I ett av slagsmålene slo han Grete så stygt at hun endte på sykehus med brukne ribben. Ble de så sjokkert over dette at de gjorde noe for å forandre på forholdene? De foretok seg nesten ingenting. Mens Arne fulgte henne hjem fra sykehuset, ble han sint igjen. Han tok opp en flaske fra rennesteinen, knuste den og laget et dypt kutt nedover halsen til Grete, et kutt som etterlot seg det stygge arret vi nevnte.

De begynte så å få hjelp fra sosialarbeidere. Grete sluttet å drikke og bestreber seg nå på å sørge for at de får en mer næringsrik kost. Arne forsøker nå å kontrollere sinnet, og det hender at det går uker mellom hver gang han slår sin kone.

Spør deg selv: I HVOR STOR GRAD HADDE ALKOHOLEN BETYDNING FOR PROBLEMET? HVORDAN INNVIRKET DET GRETE HADDE OPPLEVD I BARNDOMMEN, PÅ HENNE?

Sissels ekteskap ble så visst ikke bedre med årene. Mannen hennes slo henne stadig oftere. I tillegg til at Sissel tok beroligende midler, var det mye som viste at mannen hennes stadig oftere mistet besinnelsen — to brukne ribben, en utslått tann, store blå merker og skrubbsår og tre sykehusopphold. Deres to sønner, som var i tenårene, la også merke til at faren oftere mistet besinnelsen.

En dag ba Sissels mann, før han gikk på jobben, den 16 år gamle sønnen sin om å rydde opp i garasjen. Midt på dagen var det ennå ikke gjort, og gutten sa at han ville gå og bade sammen med noen kamerater. Det gjorde Sissel redd, for hun visste at mannen ville la sitt sinne gå ut over henne. Knokene hennes var hvite idet hun holdt hendene på ryggen av kjøkkenstolen mens hun sa til sønnen sin: «Du må rydde opp i garasjen i dag.» «La meg være i fred!» skrek han og løp opp trappen til rommet sitt. Sissel løp etter ham, grep fatt i armen hans og begynte å si: «Du drar ikke noe sted før . . . » Men hun ble ikke ferdig. Han snudde seg og ga henne et voldsomt dytt. Sissel grep forgjeves etter gelendret og falt nedover trappen helt til hun lå på gulvet nederst.

Spør deg selv: VILLE DET Å VENTE HA VÆRT LØSNINGEN? HVILKEN SAMMENHENG SER DET UT TIL Å VÆRE MELLOM FARENS TEMPERAMENT OG MÅTE Å OPPFØRE SEG PÅ OG SØNNENS TEMPERAMENT OG MÅTE Å OPPFØRE SEG PÅ?

[Brev til en rådgiver:] «Jeg er 13 år gammel, og jeg skriver dette brevet ikke bare for meg selv, men for mine fire yngre søsken. De er 11, ti, ni og seks år gamle. Det går ikke en kveld uten at foreldrene våre slåss. Vi blir fostret opp på skriking, utskjelling, smelling med dører og kasting av tallerkener. Far arbeider hardt og er helt fantastisk. I det øyeblikk han kommer inn gjennom døren, kaster mor seg over ham og begynner å anklage ham for en hel masse. Han ber henne om å holde munn, og så har vi det gående. Når krangelen er over, gråter mor og sier at far ikke er glad i henne. Hun tar feil. Han er veldig glad i henne. Men hvis han ikke var det, ville du så anklage ham for det? Hvem liker å bli skjelt ut hele tiden? Vær så snill og hjelp oss ved å få dem på rett kjøl igjen. Vi ønsker ikke at familien skal splittes, men dette er ikke noen måte å leve på.»

Spør deg selv: HVEM VAR ANSVARLIG FOR DE VOLDSOMME SLAGSMÅLENE? HVA KAN GJØRES FOR Å FORHINDRE AT SLIKE SCENER OPPSTÅR? VET DU OM BARN SOM KAN HA GRUNN TIL Å SKRIVE ET SLIKT BREV?

Christine var blitt slått nesten sanseløs av ham hun hadde vær gift med i mange år. Fordi hun var for skamfull til å dra til sykehuset for å få den nødvendige behandling, dro hun til et krisesenter for mishandlede kvinner som var blitt opprettet i nærheten. Christine beskrev det tilfellet da hun ble slått, uten å gå nærmere inn på de gjensidige spenningsforhold eller skuffelser som førte til utbruddet.

Mannen hennes hadde kommet hjem, men han var ikke seg selv. Han var så full at han sjanglet, og det oste øl av ham. I det følelsesladede sammenstøtet som fulgte, slo Christine til ham. Det var den første gangen i den tiden de hadde vært gift, at hun hadde gjort det. «Da,» sier hun, «tok han tak i meg. Han begynte å slå meg som om jeg var en mann. Han slo meg både i magen og over nakken. Og da jeg hadde gått i gulvet, sparket han meg.» Det var et brutalt angrep, et overfall.

Spør deg selv: HVEM VAR SKYLD I AT DET BLE GJORT BRUK AV VOLD I DETTE TILFELLET? HVORDAN KUNNE ET SLIKT SLAGSMÅL HA VÆRT UNNGÅTT? HVA VILLE DU HA GJORT HVIS DU VAR CHRISTINE?

Selv om disse eksemplene ikke omfatter hele spektret av vold i hjemmet, illustrerer de noen av de vanligste sidene ved dette problemet. Og de etterfølgende spørsmålene har kanskje allerede hjulpet deg til å få en viss forståelse av vold i hjemmet. I de artiklene som følger, vil noen av faktorene i disse beretningene fra det virkelige liv bli tatt opp. Vi vil dessuten spesielt se på hvordan vold mot ektemenn, hustruer og barn oppstår, og hvilke følger det får. Da vil det være lettere for oss å forstå verdien av den veiledning som blir gitt om hvordan problemet kan bli løst, eller hvordan en kan forhindre denne utbredte plagen som ødelegger familielivet for så mange i dag.

[Fotnote]