Hvilket gudsbegrep har du?

NOEN spurte 11 år gamle Lise: «Hvordan tror du Gud er?» Hun svarte begeistret: «Gud har langt, brunt hår og nonneslør på hodet. Han har svart kappe og svarte sko. Han bare driver omkring i verdensrommet og ser ned på jorden.»

Er dette et uvanlig gudsbegrep? Du vil kanskje le litt av dette produktet av et barns livlige fantasi. Men hvordan ser mange voksne i vår tid på Gud? Hvor nøyaktig og velgrunnet er deres gudsbegrep?

I sin bok God for Men of Today sier forfatteren Jacques Duquesne, som skriver om religiøse emner: «Når en stiller slike kristne mennesker en rekke spørsmål, vil de fleste av dem til slutt innrømme at de er i tvil. De vet ikke lenger hva de tror, hva de bør tro, eller hvorfor de tror.» Har du noen gang følt det på den måten? Synes du det er vanskelig å gi uttrykk for hvordan du oppfatter Gud?

Det finnes utallige gudsbegrep. Lille Lises er bare et eksempel. Hundrevis av millioner tror på en gud som forutbestemmer hvert enkelt menneskes skjebne og lar dem som blir forkastet, lide evig pine. For andre er Gud ikke en person, men en kraft som fyller hele universet. Noen forbinder Gud med de livløse krefter i naturen.

Hvordan er ditt gudsbegrep? Er det klart og distinkt, eller kan det være at du også har en uklar oppfatning av hvem Gud er, og hva han står for? Kanskje det bilde ditt religionssamfunn har malt av Gud, har fjernet deg fra ham, ettersom du synes det er vanskelig å tro på en hevngjerrig Gud som ubarmhjertig vil pine dem han forkaster.

Hvorfor er det så viktig at vi har et riktig gudsbegrep? Hvis ikke vi har det, vil det mangle noe vesentlig i vår tilbedelse. Lederen for den anglikanske kirkes 60 millioner medlemmer kom for eksempel nylig med denne oppsiktsvekkende uttalelsen: «Måtte Gud tilgi oss. Vi vil ikke innrømme det; våre menigheter ville bli rystet hvis vi gjorde det. Men vi har sluttet å lytte [til Gud], og vårt åndelige liv er dødt, skjønt vi bevarer fasaden og utfører de handlinger som blir ventet av oss.»a Hvis Gud ikke er virkelig for oss, hvis vårt gudsbegrep er uklart, kan det være at vi også ’bare bevarer fasaden og utfører bestemte handlinger’ uten å mene noe med det.

Hvis vi har et uklart syn på Gud, kan det føre til at vi sier at vi tror på Gud, bare for «ikke å ta noen sjanser». Vi kan komme til å støtte det «veddemålsargument» som den franske filosof en Blaise Pascal framførte i det 17. århundre. Han hevdet at det var best å godta Guds eksistens. Hvis Gud eksisterer, vinner en da alt. Hvis Gud ikke eksisterer, er ingenting tapt.

Du har kanskje samme syn som det store flertall av dem som sier at de tror på Gud, nemlig at «det må finnes noe eller noen over oss». Men det er egentlig stor forskjell mellom å tro at det finnes «noe» over oss, og at det finnes «noen» over oss. Hvis en tror at det finnes «noe», innebærer det at en bare tror at Gud er en kraft, en universell energikilde, men hvis en tror at det finnes «noen», tror en at Gud er en person. Hvordan forholder det seg? Hvis Gud er en person, hvordan er han da? Det er mange syn som gjør seg gjeldende. Hvordan kan vi finne ut hva som er sant?

Det er én religiøs bok som gir et utvetydig svar. Denne boken er Bibelen. Millioner av dens lesere har godtatt dens gudsbegrep og har kommet i et nært, fortrolig forhold til Bibelens Gud. Hvordan viser Bibelen at Gud er? La oss undersøke det.

[Fotnote]