Er enheten endelig innen rekkevidde?

NARKOMANI

TERRORISME

SELVISKHET

KRIG

NASJONALISME

KRIMINALITET

HAT

EN FORENT verden! For en velsignelse det ville være for menneskene! Men er det noe som tyder på at det er noe annet enn en drøm? Eller er enheten kanskje endelig innen rekkevidde?

Hvis du har vært mye ute og reist, har du kanskje opplevd hvor forstyrrende det kan være å holde orden på pengene. Kanskje du har måttet veksle inn japanske yen i tyske mark, for så å veksle inn disse i italienske lire og disse igjen i engelske pund eller amerikanske dollar, mens du hele tiden har prøvd å regne ut hva det eller det «egentlig koster». Da forstår du sikkert også hvilke fordeler en forent verden ville medføre bare når det gjelder noe så enkelt som valutakursene.

Eller hva med de endeløse pass- og tollkontrollene en må igjennom? Hvor mye tid går ikke til spille på den måten! Hvis hele verden var forent, ville en ikke trenge slike kontroller. En ville slippe å høre: «Vil De åpne kofferten? Hvor lenge skal De være her i landet? Hvor skal De oppholde Dem?» Og noen ganger til og med: «Hva er grunnen til besøket?» — nesten som om besøket ikke skulle være ønsket.

Dette er naturligvis bagateller sammenlignet med de virkelig STORE problemer som ville bli løst hvis verden var forent. Vi kan i denne forbindelse nevne de politiske motsetningene, den smålige kritikken og utskjellingen som altfor ofte resulterer i eksport- eller importforbud, valutarestriksjoner, brudd på de diplomatiske forbindelser og noen ganger til og med krig, med alle de unødige plager og lidelser som følger med det.

Tenk på de kolossale pengebeløp som nå er satt til side med tanke på forsvar og straks ville bli tilgjengelige hvis nasjonene kunne løse de politiske motsetninger som oppstår dem imellom! For disse pengene kunne det skaffes et skikkelig sted å bo, et ærlig arbeid og gode arbeidsforhold for alle. Ved hjelp av dem kunne øde områder gjøres beboelige, det kunne bygges veier og sykehus, og undervisningssystemene kunne forbedres. Ja, det er nesten ingen ende på listen over muligheter!

I betraktning av alle de goder enhet ville medføre, er det forståelig at det er blitt gjort gjentatte forsøk på å oppnå enhet. Noen av disse forsøkene har vært vellykte i liten målestokk. Folkegrupper er blitt forent og har kommet til å utgjøre sterke nasjoner. Tenk for eksempel på Det hellige romerske rike, det britiske imperium eller Unionen av sovjetiske sosialistiske republikker.

Andre forsøk, som ikke nødvendigvis har hatt politisk sammensmelting som mål, har ikke desto mindre ført til større enhet i tanke og gjerning blant flere nasjoner. Den arabiske liga er et eksempel på det. Det samme er De forente nasjoner.

Noen mener imidlertid at tanken om en forent verden er fullstendig ugjennomførlig. Selv Det hellige romerske rike og det britiske imperium gikk i tidens løp i oppløsning, vil de peke på. Også stabile forbundsregjeringer har sine problemer. Det er for eksempel tilfelle med regjeringen i Canada, som frykter for at Quebec skal rive seg løs fra resten av landet.

Det ser følgelig ut til at sterke krefter motarbeider enheten. Abba Eban, tidligere utenriksminister i Israel, sa en gang: «Det er et tidens paradoks at dannelsen av små nasjoner og stater går hånd i hånd med en søken etter mer omfattende former for sammensmeltning, slik vi har eksempler på i De forente nasjoner, Det européiske økonomiske fellesskap, Organisasjonen av amerikanske stater og Organisasjonen for afrikansk enhet.» De 14 årene som har gått siden Eban sa disse ordene, har bare bekreftet sannheten i dem, for i løpet av denne tiden har mange nye nasjoner sett dagens lys, deriblant Angola, Bangladesh og Botswana. De forente nasjoner har nå 151 medlemsland, det høyeste antall organisasjonen noen gang har hatt.

Er det da realistisk å snakke om en forent verden, i betraktning av de sterke nasjonalistiske tilbøyeligheter som gjør seg gjeldende? Ja, det er det. Vi er av den oppfatning at en forent verden ikke bare er ønskelig og oppnåelig, men ganske enkelt uunngåelig! Og vi mener at denne enhet vil medføre goder og velsignelser som vi i dag ikke kan forestille oss.

Men dette spørsmålet gjenstår: Hvordan vil en slik enhet bli oppnådd? De vesteuropéiske land mener kanskje at et «Europas forente stater» ville være et skritt i riktig retning. Ville en slik sammenslutning, hvis den kom i stand, kunne vise seg å være det store gjennombrudd? Ville den bidra til at enheten kom innen rekkevidde? La oss se litt på de faktiske forhold.