En skapelse eller et resultat av tilfeldigheter?
BÆRER livsformene omkring oss preg av å være skapt, eller er de et resultat av tilfeldigheter? Dette spørsmålet berører to forskjellige oppfatninger av hvordan livsformene er blitt til.
De som gjør seg til talsmenn for teorien om at livsformene er et resultat av tilfeldigheter eller blinde krefters spill, mener at de er blitt til ved en kombinasjon av utallige hendelser som har inntruffet helt tilfeldig. Dette vil si at de rette kjemiske stoffer måtte ha dannet seg selv i de rette mengder under helt ideelle forhold hva temperatur, fuktighet og andre faktorer angår, og at alt dette måtte ha vært opprettholdt i det nødvendige tidsrom. Disse tilfeldige hendelsene måtte dessuten ha blitt gjentatt utallige ganger for å danne og opprettholde livet på jorden.
De som tror på en skapelse, mener at det ligger en hensikt bak. Hver enkelt livsform utgjør en viktig enhet i det store mønster, og alle disse livsformene er innbyrdes avhengige av hverandre. Alle de forskjellige livsformene, de instinkter de blir ledet av, og den måten dyrene er utrustet på for på den ene siden å kunne skaffe seg føde og på den andre siden å kunne bevare sin art, vitner om en intelligens som ikke er deres egen — en intelligens som i virkeligheten ligger langt over menneskenes.
De som mener at livsformene er et resultat av tilfeldigheter, innrømmer at sjansene for at livsformene skulle kunne dannes på denne måten, er mikroskopiske, ja, mindre enn mikroskopiske. Men, sier de, alle slags kombinasjoner kan oppstå hvis det bare går tilstrekkelig lang tid.
Det er imidlertid vanskelig å forklare ved hjelp av «tilfeldighets»-teorien hvorfor vi ikke i dag kan se en mengde vilkårlige forandringer. En vitenskapsmann som forsker, går fram skritt for skritt, og han baserer disse skrittene på sine egne tidligere eksperimenter eller på andre vitenskapsmenns forskning. Han går også fram i samsvar med det han vet om de lover som finnes i naturen. Han tror for eksempel ikke at visse kjemiske sammensetninger vil reagere annerledes dagen etter enn de gjorde den dagen de først ble prøvd, hvis forsøkene skjer under de samme forhold. Han har derfor tro på det han kaller kjemiens lover. Denne troen er i strid med teorien om at livsformene er et resultat av tilfeldigheter og blinde krefters spill.
Både plantene og dyrene er forbausende komplisert oppbygd. Overføringen av liv fra generasjon til generasjon — alle de forskjellige metoder som benyttes, og som er så geniale og virker så fullkomment — vekker imidlertid enda større forundring.
Hvorfor skylder ethvert menneske seg selv å tenke over bevisene for hvorvidt livsformene ble skapt eller er et resultat av tilfeldigheter? Jo, fordi et menneskes livsmønster og dets forhold til andre mennesker i høy grad påvirkes av hvilken oppfatning det har av livets opprinnelse. En bør derfor ikke ta endelig stilling til dette spørsmålet før en har tenkt nærmere over i det minste noen få av vitnesbyrdene. Først da kan en begynne å finne fram til den sannhet som kan tilfredsstille et tenkende sinn. I de neste to artiklene vil vi trekke fram noen av vitnesbyrdene, og leseren kan da selv trekke sin slutning.