Er du følsom på en rett måte?

DET går an å være følsom både på urette og på rette måter. Det å være følsom på en urett måte er en svakhet, et tegn på umodenhet, en virkelig ulempe. Det å være følsom på en rett måte er et uttrykk for styrke, et tegn på modenhet.

Vi treffer til stadighet mennesker som er følsomme på en gal måte. En slik følsomhet blir av og til kalt nærtagenhet. Enkelte er således nærtagende på grunn av sitt utseende, fordi de kanskje er overvektige, halter eller har et arr i ansiktet.

Andre er overfølsomme på grunn av sin nasjonalitet, sin rase eller sin hudfarge. Følgen blir at deres venner og bekjente er ytterst forsiktige, slik at ikke de skal føle seg forbigått eller ignorert. Ved at de er overfølsomme eller nærtagende retter de oppmerksomheten mot nettopp det som de vil at andre ikke skal legge merke til. Hvis de glemte det hele, ville andre uten tvil også gjøre det.

Det er også vanlig at folk er overfølsomme overfor irettesettelse eller kritikk. Ansatte og elever er ofte uhyre nærtagende overfor alt som kan minne om tukt. Én grunn til at Bibelen så sterkt understreker behovet for tukt, er uten tvil at vi mennesker har en tendens til å ta tukt fornærmelig opp og avvise den fordi vi er nærtagende. Bibelen understreker imidlertid gang på gang verdien av tilrettevisning og tukt. Vi leser således: «Hold fast ved min tilrettevisning, slipp den ikke! Bevar den, for den er ditt liv.» «Tilrettevisninger til tukt er en vei til livet.» «Hør på min tilrettevisning og bli vise!» Ja, den som er vis, tar det ikke ille opp når han blir tilrettevist. — Ordspr. 4: 13; 6: 23; 8: 33.

Kong David i det gamle Israel var en vis mann hva dette angår. I en av sine salmer sier han: «La en rettferdig slå meg i kjærlighet og tukte meg! For sådan hodeolje vegre mitt hode seg ikke!» (Sl. 141: 5) Og dette var ikke bare noe han sa, men han levde virkelig i samsvar med disse ordene. Ved flere anledninger ble han irettesatt fordi han hadde fulgt en urett handlemåte, men han følte seg aldri krenket av den grunn. Hans sønn kong Salomo ga uttrykk for lignende følelser i et av sine ordspråk. Vi leser der: «Åpenlys irettesettelse er bedre enn kjærlighet som skjules. Trofaste er vennens slag.» — Ordspr. 27: 5, 6.

Ironisk nok er det ofte slik at den som selv er svært nærtagende, tar lite hensyn til andre menneskers følelser og behandler dem på en hensynsløs måte. En slik person tåler kanskje ikke noen form for kritikk, mens han selv stadig kritiserer andre. Et ekstremt eksempel på dette var Adolf Hitler. Det sies at han ikke tålte noen motsigelse eller kritikk fra sine medsammensvorne eller fra sine underordnede eller fra noen i det hele tatt for den saks skyld. Likevel var han nådeløs i sin kritikk av andre. Det var ikke nok med at han rolig ga befaling om at millioner av uskyldige jøder skulle drepes, men han fant til og med glede i å se at disse og andre av hans fiender ble torturert. De som hadde forsøkt å ta hans liv, ble således ikke bare torturert på det grusomste, men han fikk laget filmopptak av deres pinsler og moret seg så med å se disse filmene. Den som er overfølsom selv, mens han ignorerer andres følelser, er virkelig i besittelse av en meget uheldig kombinasjon av egenskaper.

Hvordan kommer så det rette slag av følsomhet til uttrykk? La oss for å illustrere det tenke på hvordan det er i kunstens verden. En dyktig musiker er følsom overfor lyder, melodier og harmonier. En kunstner som arbeider med pensel, er følsom overfor de forskjellige nyanser hva lys og skygge, farge og form angår. Disse kunstnernes evne til å gjøre seg selv og andre lykkelige er i høy grad avhengig av hvor følsomme de er overfor slike ting.

På lignende måte kan noen være årvåkne og følsomme overfor andres behov. En slik følsomhet kan gi seg utslag i medfølelse og nestekjærlighet. I den bibelske lignelsen om den barmhjertige samaritan manglet både presten og levitten den slags følsomhet. Uten å nære den ringeste medfølelse kunne de gå forbi en mann som lå ved veien, og som var blitt slått og ranet. Men den barmhjertige samaritan hadde den rette følsomhet. Han hadde empati, medfølelse med sin neste. Han viste dette ved å gjøre alt han kunne for å bringe den mannen som var blitt slått av røverne, lindring. — Luk. 10: 29—37.

Jesus hadde selv en slik medfølelse. Vi leser således at han ved én anledning ble full av harme da noen som ivret for sabbaten, heller så at en mann led, enn at han ble helbredet på sabbaten. Beretningen sier at han ble «dypt bedrøvet over deres hjertes følelsesløshet». — Mark. 3: 1—5, NW.

Ja, Jesus «ynkedes . . . inderlig over [folket]; for de var ille medfarne og forkomne, lik får som ikke har hyrde». (Matt. 9: 36) Han vigde sitt liv til å dekke deres behov. Og da han ga sine apostler i oppdrag å gjøre det samme, sa han: «Og når I går av sted, da forkynn dette budskap: Himlenes rike er kommet nær! Helbred syke, oppvekk døde, rens spedalske, driv ut onde ånder! For intet har I fått det, for intet skal I gi det.» — Matt. 10: 7, 8.

En annen følsomhet av det rette slag har med vår samvittighet å gjøre. Som følge av ondskapen i denne tingenes ordning og den medfødte selviskhet er det svært mange som «vandrer i sitt sinns gagnløshet, . . . på grunn av deres hjertes følelsesløshet. Da de har tapt all moralsk sans, har de gitt seg over til løsaktig oppførsel, så de driver all slags urenhet med griskhet». Slike mennesker har ikke lenger en følsom samvittighet. Nei, de er i stedet «brennemerket i sin egen samvittighet». Hvis vi ignorerer samvittighetens røst i små ting, kan vi bli stadig mer skjødesløse, og resultatet vil bli at vi til slutt gjør oss skyldige i alvorlige synder. — Ef. 4: 17—19, NW; 1 Tim. 4: 2.

Et rett slag av følsomhet er også det som er blitt omtalt som følsom mental persepsjon eller oppfatningsevne. Det er en fin følelse av hva som er den beste handlemåte å følge under bestemte omstendigheter. Det er den særegne evnen til å kunne omgås andre uten å gi dem grunn til å ta anstøt, fordi en er følsom overfor deres sinnsstemninger og deres måte å tenke på. En som er følsom, kan merke seg den slags ved å gi akt på små ting, for eksempel ansiktsuttrykket, tonen i stemmen, en persons holdning eller den måten han står på, eller til og med den måten han er kledd på. De som har med mentalt forstyrrede personer å gjøre, bør ha denne følsomme mentale oppfatningsevne, og det bør også alle kristne, som ønsker å forkynne det gode budskap om Guds rike og undervise andre på en effektiv måte.

Det er virkelig mange sider ved det å være følsom. Å være følsom på en urett måte kan mange ganger bare være et spørsmål om tankeløshet. Men svært ofte er det en svakhet, for ikke å si et utslag av selviskhet, et tegn på at en person er ufølsom overfor andres behov. Den som er følsom på en rett måte, legger visdom for dagen, og det som gjør det mulig for ham å følge en slik handlemåte, er empati, medfølelse og kjærlighet.