Hva sier Bibelen?

Kommer alle mennesker til å bli frelst?

DEN allmektige Gud er sterkt interessert i menneskehetens evige ve og vel. Hans Ord, Bibelen, sier: «For dette er godt og tekkelig for Gud, vår frelser, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse.» (1 Tim. 2: 3, 4) «Han har langmodighet med eder, da han ikke vil at noen skal fortapes, men at alle skal komme til omvendelse.» (2 Pet. 3: 9) Betyr så det at alle mennesker til slutt vil bli frelst, det vil si, få evig liv som Guds godkjente tjenere?

Bibelen viser at den Høyeste ikke påtvinger noen liv. Han treffer alle nødvendige foranstaltninger for at mennesker skal kunne oppnå hans godkjennelse, men de må selv avgjøre om de vil godta eller forkaste hans foranstaltninger. Det går tydelig fram av følgende ord, som Moses uttalte til Israels folk: «Livet og døden har jeg lagt fram for deg, velsignelsen og forbannelsen; velg da livet, så skal du få leve, du og din ætt! Elsk Herren din Gud, hør på hans røst og hold fast ved ham! For dette er ditt liv, og da skal du nå en høy alder.» — 5 Mos. 30: 19, 20.

Ettersom frelsen kommer fra Jehova Gud, kan vi bare vinne frelse på hans betingelser. Det innebærer at vi må tro på Jesus Kristus som Guds Sønn, som ved sin offerdød har muliggjort utfrielse av synd og død. Det går tydelig fram av det apostelen Peter sa til Sanhedrinet, jødenes høyesterett: «Det er ikke frelse i noen annen; for det er heller ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, ved hvilket vi skal bli frelst.» (Ap. gj. 4: 12) Apostelen Johannes påpeker også dette når han forteller hvorfor han skrev sitt evangelium: «Også mange andre tegn gjorde Jesus for sine disiplers øyne, tegn som ikke er skrevet i denne bok; men disse er skrevet for at I skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at I ved troen skal ha liv i hans navn.» — Joh. 20: 30, 31.

Men hvorfor er dette den eneste vei til frelse for menneskene? Hvorfor er det ikke tilstrekkelig å leve et rettskaffent liv for å bli frelst?

Det kommer av at det ikke er mulig for noen å leve et fullt ut rettferdig liv. Vi kommer alle til kort i ord og handling. Hvem kan si at han aldri har vært brysk, uvennlig, selvisk eller hard? Den kristne apostelen Johannes sier det på denne måten: «Dersom vi sier at vi ikke har synd, da dårer vi oss selv, og sannheten er ikke i oss.» (1 Joh. 1: 8) Ettersom det første menneske, Adam, tapte sin fullkommenhet på grunn av ulydighet mot Gud, er vi alle blitt født ufullkomne. (Sl. 51: 7; Rom. 5: 12) Vi kan derfor ikke ved egen hjelp befri oss for synden.

På grunn av at vi er født syndere, blir vi ikke automatisk frelst. Bibelen sier: «Den lønn som synden gir, er døden.» (Rom. 6: 23) Hvis det ikke hadde eksistert et grunnlag for soning av synd, hadde vi ikke hatt noen mulighet for å bli befridd for dødens grep. Uansett hvor store anstrengelser vi gjør oss, vil likevel våre handlinger avsløre oss som ufullkomne skapninger hjemfallen til syndens lønn.

Vi har derfor behov for en foranstaltning som kan dekke over våre synder. Det eneste middel som Gud har tilveiebrakt som muliggjør det, er det offer som hans Sønn brakte. Apostelen Johannes skrev: «Han [Jesus Kristus] er en soning for våre synder, dog ikke bare for våre, men òg for hele verdens.» — 1 Joh. 2: 2.

For å få nyte godt, av dette sonoffer må vi imidlertid godta det, erkjenne vår syndige tilstand, angre våre synder og omvende oss, det vil si, vende om fra en urett handlemåte og begynne å gjøre Guds vilje. Enhver som med vitende og vilje nekter å gjøre dette, vil ikke bli frelst. Han kan sammenlignes med en mann som holder på å drukne, men som likevel nekter å gripe fatt i livbøyen som er blitt kastet ut til ham.

De mennesker som avviser Guds foranstaltning for frelse, kan ikke gjøre seg noe håp om å unngå en ugunstig dom. Hvis de er i live når Herren Jesus Kristus åpenbarer seg i sin herlighet, vil de omkomme. Det går fram av 2 Tessalonikerne 1: 8, der det sies at Jesus Kristus «tar hevn . . . over dem som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium». Vers 9 fortsetter med å si: «De som skal lide straff, en evig fortapelse [tilintetgjørelse, NW].»

Heller ikke vil de som tar imot Guds foranstaltning for frelse gjennom Jesus Kristus, men som senere begynner å praktisere synd uten å angre, bli frelst. Til de kristne hebreere i det første århundre ble det skrevet: «For synder vi [hvis vi praktiserer synd, NW] med vilje etter å ha lært sannheten å kjenne, da er det ikke mer tilbake noe offer for synder, men bare en forferdelig gru for dom og en nidkjærhetens brann som skal fortære de gjenstridige. Har noen brutt Mose lov, da dør han uten barmhjertighet på to eller tre vitners ord; hvor meget verre straff tror I da den skal aktes verd som har trådd Guds Sønn under føtter og ringeaktet paktens blod, som han ble helliget ved, og har hånet nådens Ånd? Vi kjenner jo ham som har sagt: Meg hører hevnen til, jeg vil gjengjelde, og atter: Herren skal dømme sitt folk. Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender.» — Heb. 10: 26—31.

De som synder med overlegg uten å angre, viser ved sin handlemåte at de forkaster anvendelsen av Jesu offer. De ’ringeakter’ blodet til Guds Sønn eller betrakter det som noe av «alminnelig verdi» (NW), det vil si, som om det ikke har noe mer verdi enn blodet til et hvilket som helst annet menneske. Av den grunn blir deres synder tilregnet dem, og de fordømmer dem. Det finnes ikke noe annet offer som kan dekke over deres synd og beskytte dem mot å bli ødelagt når Gud fullbyrder dommen. Ettersom det forholder seg slik, må de sone den hele og fulle straff for sine synder, nemlig evig død.

Det er ikke noe som kan hjelpe dem som forkaster gjenløsningen, til å angre og omvende seg og komme i et godt forhold til Jehova igjen. «Det er umulig,» sier Bibelen, «at de som en gang er blitt opplyst og har smakt den himmelske gave og fått del i den Hellige Ånd og har smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter, og så faller fra, atter kan fornyes til omvendelse, da de på ny korsfester Guds Sønn for seg.» — Heb. 6: 4—6.

Vi forstår derfor at ikke alle kommer til å bli frelst, selv om den høyeste Gud gjerne vil at alle skulle bli det. Mange vil fortsette med å nekte å ta imot den eneste foranstaltning for frelse som finnes. Andre tar imot den, men begynner senere å praktisere synd uten å angre og får derfor ikke nyte godt av Jesu offers sonende verdi. Dette utgjør en advarsel til alle som ønsker å bli frelst fra synd og død. Vi må passe på at vi ikke trekker veksler på Guds barmhjertighet ved å gi etter for det syndige kjøds lyster og derved kanskje kommer dithen at vi ikke lenger er i stand til å angre.