Hvordan betrakter du dine medmennesker?

«JEG ble så skuffet over andre mennesker og livet i sin alminnelighet at alkohol og narkotika var den eneste trøst jeg hadde,» sa en ung kvinne som vokste opp i Los Angeles. Den måten hun betraktet andre på, hadde avgjort hatt innflytelse på hennes levemåte. Du er kanskje ikke i den grad blitt skuffet over andre at det har hatt en slik innvirkning på deg, men du er uten tvil klar over at hvis en har en svært negativ innstilling til andre, kan det berøve en gleden ved livet.

For å være lykkelig er det nødvendig å føle at en er ønsket, at andre setter pris på en og er glad i en. Vi trenger venner som virkelig bryr seg om oss, for de kan bidra mye til å gjøre livet rikere. Men hvis noen av våre bekjente har skuffet oss og vist at de er illojale og selviske, er vi kanskje blitt redd for å finne nye venner. Det er naturlig at en ikke ønsker å bli såret igjen. Men dette er egentlig ikke noen løsning. For å beskytte seg mot å bli følelsesmessig såret trekker vedkommende seg kanskje inn i seg selv, og når han gjør det, blir han isolert og ensom. Deretter forsøker han kanskje å flykte fra den bitre virkelighet ved å ty til alkohol eller narkotika.

Dette illustrerer hvor viktig det er at en ikke lar dårlige erfaringer få en til å gi opp alle forsøk på å finne virkelige venner. Det faktum at det finnes mange selviske og uvennlige mennesker, betyr ikke at alle er slik.

Muligheten for å oppleve ubehagelige ting er naturligvis større hvis en person forsøker å velge venner i en svært snever omgangskrets. Han begrenser kanskje sitt valg til bare å omfatte mennesker av en bestemt aldersgruppe og med en bestemt sosial posisjon eller til mennesker som tilhører en bestemt nasjonalitet, rase eller stamme. På grunn av visse fordommer ønsker han kanskje bare å skaffe seg venner blant slike mennesker. De som ikke tilhører den gruppen av mennesker som han mener er hans vennskap verdig, betrakter han med mistillit og mistenksomhet. Når han så opplever noe ubehagelig i forbindelse med dem som han mente ville være gode venner, begynner han å betrakte alle andre med enda større mistillit og mistenksomhet.

Det er klart at det er mye bedre å ha et sunt syn på sine medmennesker. Og i denne henseende er Bibelen til stor hjelp, for den viser oss hvilken innstilling vi bør ha til andre.

I Bibelen lærer vi at Skaperen ikke er partisk. Vi leser: «Jeg skjønner i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk; men blant ethvert folkeslag tar han imot den som frykter ham og gjør rettferdighet.» — Ap. gj. 10: 34, 35.

Innenfor alle stammer, nasjoner og raser kan vi derfor vente å finne pålitelige og lojale venner blant dem som frykter Gud og gjør det som er rett. Og det er nettopp slik det er. Det faktum at folk har forskjellig temperament og forskjellige skikker og vaner, bør derfor ikke få oss til å unngå dem. Til sine tider kan to ulike personligheter skape likevekt og framkalle de beste egenskaper hos begge parter. Det kan virke stimulerende på vår tenkeevne, utvide vår horisont og gjøre oss mer oppmerksom på andres behov.

En som har det samme upartiske syn på mennesker som Gud, vil ikke forsøke å velge sine venner på grunnlag av det de har i materiell henseende. Han vil snarere se på det de er som mennesker. Er de vennlige, hensynsfulle, forståelsesfulle og medfølende? Bygger de opp andre med sine uttalelser og handlinger? Slike egenskaper er et langt bedre grunnlag for vennskap enn det en person kanskje har eller er.

Den kristne disippelen Jakob pekte på at det rett og slett er ondt å fastsette et menneskes verd på grunnlag av dets ytre. Det var visse kristne som hadde gjort det, og Jakob sa derfor til dem: «Om det kommer en mann inn i eders forsamling med gullring på fingeren, i skinnende kledning, og det også kommer en fattigmann inn i skitten kledning, og I ser på ham som bærer den skinnende kledning, og sier: Sett du deg her på en god plass! og sier til den fattige: Stå du der, eller sett deg her nede ved min fotskammel! — gjør I da ikke forskjell hos eder selv og er blitt dommere med onde tanker?» — Jak. 2: 2—4.

Det vil ikke være i harmoni med denne utmerkede veiledning å foretrekke noen utelukkende fordi de har en fremtredende stilling eller en høyere utdannelse, eller på grunn av deres økonomiske situasjon. Vil et vennskap som er basert på slike faktorer, kunne stå sin prøve i tidens løp? Sett at vedkommende gjorde noe vanærende eller mistet sin rikdom. Sett at han også bare var interessert i det han selv kunne oppnå ved et bestemt vennskap. Et bibelsk ordspråk sier: «Endog av sin venn blir den fattige hatet; men de som elsker en rik, er mange.» (Ordspr. 14: 20) Ja, vennskap som er basert på materielle hensyn, kan hurtig gå over styr.

En annen faktor en ikke bør overse, er at mange rike og innflytelsesrike personer ofte er harde og ukjærlige. De fortjener ikke å bli vist spesiell oppmerksomhet bare på grunn av det de har. Hvis på den annen side slike mennesker viser at de er vennlige og kjærlige og gudfryktige, bør de bli behandlet like hensynsfullt som en hvilken som helst annen gudfryktig mann eller kvinne.

Den som først og fremst betrakter sine medmennesker med tanke på hva han kan gjøre for dem, i stedet for med tanke på hva han kan oppnå hos dem, vil ikke så lett bli skuffet. En grunnleggende årsak til dette er at «det er en større lykke å gi enn å få». — Ap. gj. 20: 35, NTN.

Den som er oppriktig interessert i andre, uten hensyn til hva de kan eller ikke kan gjøre for ham, blir ikke bitter. Han har også den tilfredsstillelse å vite at den virkelige belønningen kommer fra Gud og ikke fra mennesker. Jesus Kristus kom med denne forsikringen: «Når du gjør gjestebud, da be fattige, vanføre, halte, blinde! så er du salig [lykkelig, NW]; for de har ikke noe å gi deg igjen, men du skal få det igjen i de rettferdiges oppstandelse.» — Luk. 14: 13, 14.

Den skuffede kvinnen som vokste opp i Los Angeles, fikk med tiden forståelse av at en kan få et nytt og bedre syn på sine medmennesker ved å følge Bibelens veiledning. Nå tar hun seg ikke lenger så nær av hva andre mennesker sier eller gjør, men hun gjør hva hun kan for å hjelpe dem til å komme i et godkjent forhold til Jehova Gud. Denne kvinnen gleder seg over å ha funnet virkelige venner blant dem som forsøker å leve i harmoni med Guds Ord.

Har du opplevd det samme? Hvis du ikke har det, hvorfor ikke da undersøke hva Bibelen sier, og selv finne ut om ikke ditt liv kan bli mer innholdsrikt og meningsfylt?