Hva sier Bibelen?
Hvilke forandringer bør du gjøre?
MANGE mennesker er svært foruroliget over all den urett, svindel og undertrykkelse vi ser omkring oss. De ønsker en forandring og tror det er riktig å gå så langt som til å bruke makt, om nødvendig, for å oppnå dette. Samtidig mener de kanskje at de selv bør aksepteres av andre nøyaktig som de er, uten at deres rettigheter blir berørt på noen måte. Er et slikt syn i harmoni med Bibelen?
En Guds tjener ser ikke gjennom fingre med det som er urett. Han har sympati med mennesker som blir urettferdig behandlet. Her etterligner han Jesus Kristus, som Bibelen sier dette om: «Da han så folkemengden, syntes han inderlig synd på dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten hyrde.» (Matt. 9: 36, NTN) Han viste også sin medfølelse ved å gjøre hva han kunne for å hjelpe slike mennesker åndelig sett.
En kristen har naturligvis et sterkt ønske om å få se den nåværende ordning bli forandret, slik at det kan bli slutt på menneskenes lidelser. Det er vondt å være vitne til hjerteløse forbrytelser, krigshandlinger, svindel og undertrykkelse. Om Lot leser vi: «Denne rettskafne mannen, som bodde midt iblant [menneskene i Sodoma], pintes dag ut og dag inn når han så og hørte alt det onde de gjorde.» — 2 Pet. 2: 8, NTN.
Men Lot lot ikke deres ondskap friste ham til å gjengjelde alt dette. Han prøvde ikke å få i stand en forandring blant menneskene i Sodoma og Gomorra ved å bruke vold og makt. Selv da en gruppe menn i Sodoma prøvde å voldta de engler Lot hadde på besøk, kom denne rettskafne mannen med en appell til dem: «Mine brødre, gjør da ikke så ond en gjerning!» (1 Mos. 19: 7) Lot ventet tålmodig på at Jehova Gud skulle la sin dom ramme dem.
På samme vis er det med Guds tjenere i dag. De innser at de ikke er blitt bemyndiget til å bruke vold og makt for å få gjennomført forandringer i samfunnet. «Hevn eder ikke selv, mine elskede, men gi vreden rom! for det er skrevet: Meg hører hevnen til, jeg vil gjengjelde, sier Herren.» (Rom. 12: 19) De tar Bibelens råd alvorlig når den advarer oss mot å slutte oss til dem som vil tvinge igjennom en forandring. Et av Bibelens ordspråk kommer med denne formaningen: «Ha ikke noe å gjøre med dem som er stemt for en forandring [som gjør opprør, New American Bible]. For deres ulykke vil komme så plutselig at hvem er oppmerksom på utslettelsen av dem som er stemt for en forandring?» (Ordspr. 24: 21, 22, NW) Livet byr da sannelig på nok problemer om man ikke skal skaffe seg enda flere ved å prøve å forandre på forholdene før tiden er moden for det!
Og om man nå skulle greie å få i stand en forandring ved bruk av makt, hvilken garanti har man så for at det betyr en forbedring? Bibelen er meget realistisk når den kommer med følgende bemerkning om menneskelige herskere: «Det ene menneske hersket over det andre og voldte ham ulykke.» (Pred. 8: 9) Et menneskelig herredømme kan ganske enkelt ikke virke tilfredsstillende på alle måter. Dessuten er det slik at mennesker dør og må erstattes av andre i sine stillinger, og de nye herskerne kan føre med seg enda verre korrupsjon og undertrykkelse.
På den annen side kan man ofte oppnå en forandring til det bedre uten å måtte bruke makt. I det første århundre var det for eksempel noen kristne slaver som fikk anledning til å bli satt fri. Selv om de aldri ville ha gjort opprør mot sine herrer, kunne de med god samvittighet ta imot et tilbud om frihet. Apostelen Paulus skrev: «Ble du kalt som slave? La ikke det bekymre deg! Men kan du bli fri, så gjør heller bruk av det.» (1 Kor. 7: 21, NTN) Det beste kan derfor være å vente tålmodig. Når så anledningen byr seg til å få gjort en forandring, kan man gripe den uten å ha gjort seg skyldig i en overilt handling. Det er naturligvis ikke noe å innvende mot at et menneske får gjort en nyttig forandring innenfor de grenser loven setter.
Når vi prøver å få i stand forandringer, er det imidlertid fornuftig å huske at det er en mengde skjevheter vi mennesker på grunn av vårt korte liv er ute av stand til å få rettet på. En ufullkommen verdensordning er dessuten imot slike reformer. Kong Salomo sa: «Det som er kroket, kan ikke bli rett, og det som mangler, kan ingen regne med.» — Pred. 1: 15.
Den eneste som kan rette på alt, er Skaperen, Jehova Gud. Han er ikke hemmet av tidsfaktoren, slik som vi mennesker er med vårt korte liv. Han kan derfor gå til handling på det tidspunkt da størst mulig gagn kan oppnås. Ikke engang de døde er glemt, for det er hans hensikt å oppreise dem. — Ap. gj. 24: 15.
Den forandring Gud har til hensikt å gjennomføre, er langt mer storslått enn den noe menneske kan få i stand. Bibelen sier: «Han [Gud] skal tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer.» — Åpb. 21: 4.
Betyr dette at vi mennesker bare passivt skal vente på at Gud forandrer det hele? Nei, nå er tiden inne til at folk bør gjøre forandringer i sitt eget liv. Gud befaler «nå menneskene at de alle allesteds skal omvende seg». (Ap. gj. 17: 30) Det betyr at man må vende seg bort fra sin tidligere livsførsel og forandre den, slik at den blir brakt i samsvar med Guds krav.
Forandringer av personlig karakter kan også ha en sunn innflytelse på andre. Når for eksempel en som er hard og uvennlig, blir vennlig behandlet, kan han komme til å skamme seg over sine handlinger. Hans hjerte kan drive ham til å vise godhet. I Bibelen leser vi: «Om da din fiende hungrer, så gi ham å ete; om han tørster, gi ham å drikke! for når du gjør dette, sanker du gloende kull på hans hode.» — Rom. 12: 20.
Alle som hevder at de tjener Gud, bør derfor være besluttet på å leve på en eksemplarisk måte. Når de så prøver å hjelpe andre til å leve i harmoni med Bibelen, vil deres ord veie mer.
Når vi tenker på hvor kort menneskets levetid er, skjønner vi hvor viktig det er at man foretar gode forandringer i sitt liv og unngår å blande seg opp i foretagender som kan føre til frustrasjon, skuffelse og kanskje også en for tidlig død, for eksempel under en revolusjon. Ja, det er fornuftig å ta til seg bibelsk kunnskap, anvende den og hjelpe andre til å foreta forandringer i sitt liv. Det er den eneste handlemåte som vil være til varig gagn. Forandringer som gjennomføres med makt, fører derimot ofte til skade. De er også bare midlertidige. I 1 Johannes 2: 17 heter det: «Verden forgår og dens lyst; men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.»
Bibelen viser derfor klart at vi bør gjøre alle de forandringer Gud krever av menneskene. Tiltak for å forandre denne ufullkomne verden er imidlertid dømt til å mislykkes. Grunnen til dette er at Gud har til hensikt å erstatte denne verden med en rettferdig, ny ordning. Ifølge Bibelen er det derfor uriktig å bli innblandet i forsøk på å forandre denne verdensordning, enten med makt eller på annet vis. Vi bør følgelig tålmodig vente på at Skaperen gjør de tiltrengte forandringer på det tidspunkt som vil føre til størst gagn for alle.