Hva sier Bibelen?

Hva med fødselsdagsfeiringer?

LIKER du å komme sammen med dem du er glad i? Bibelen taler positivt om at mennesker kommer sammen for ’å ete og drikke og være glade’ under moderate former. (Pred. 8: 15; 9: 7; Job 1: 2, 4, 5) Bibelen forteller om spesielle ’måltider’ eller «gjestebud» som Guds tjenere stelte i stand ved visse anledninger. (1 Mos. 19: 3; 21: 8; 2 Sam. 3: 20; 1 Kong. 3: 15) Gjennom Moses ga Jehova israelittene befaling om å feire de gledefylte «Herrens høytider». (3 Mos. 23: 2, 37, 38) Skaperen er tydeligvis klar over hvilken glede det gir å kunne komme sammen ved festlige anledninger.

Dette betyr imidlertid ikke at alle slags festlige anledninger har Guds godkjennelse. Mange sammenkomster som er populære i verden, blir arrangert for å ære personer og institusjoner som ifølge Bibelen er ugudelige. Mange slike feiringer har sine røtter i falsk religion. Bibelen sier at de som tilber Jehova, ikke må ha noe å gjøre med falsk tilbedelse. (2 Kor. 6: 14—18) Hva med fødselsdagsfeiringer?

Bibelen viser at på den dagen et barn ble født, gledet som oftest foreldrene seg og følte stor takknemlighet. De gjorde det med rette, for «se, barn er Herrens gave, livsfrukt er en lønn». (Sl. 127: 3; Luk. 1: 57, 58) Det er også tydelig at tjenere for Gud i bibelsk tid visste når de var født. Bibelen oppgir for eksempel hvor gammel Noah og Abraham var på forskjellige tidspunkter i deres liv, og også hvor gamle de var da de døde. (1 Mos. 7: 6, 11, 13; 9: 28, 29; 12: 4; 17: 24; 25: 7) Under Moseloven holdt medlemmer av Levi stamme regnskap med hvor gamle de var, slik at de kunne vite når de var gamle nok til å begynne å tjene i Jehovas helligdom. (4 Mos. 4: 46, 47) Tyder dette på at tilbedere av Gud i gammel tid feiret sin fødselsedag hvert år?

De som mener det, henviser av og til til Job 1: 4 og Hoseas 7: 5. Det første av disse skriftstedene forteller at Jobs sju sønner «pleide å holde gjestebud på hver sin dag». Det andre skriftstedet forteller at israelittiske fyrster drakk seg syke av vin på den festen som ble holdt ’på deres konges dag’. Var dette fødselsdagsselskaper? Tydeligvis ikke. Professor G. Margoliouth skriver i Hastings’ Encyclopædia of Religion and Ethics: «Det er ikke klart hvorfor de gjestebudene som er omtalt i Job 1: 4 og utover, ble holdt. Ettersom det ser ut til at de sju dagene fulgte etter hverandre, kan det neppe ha vært tale om fødselsdager.» «Uttrykket ’vår konges dag’ i Hoseas 7: 5 kan naturligvis sikte til årsdagen for kongens innsettelse på tronen.»

De eneste fødselsdagsfeiringer som er omtalt i Bibelen, er feiringen av fødselsdagen til Egypts farao på Josefs tid og feiringen av Herodes Antipas’ fødselsdag i det første århundre etter Kristus. (1 Mos. 40: 20; Matt. 14: 6—11) De som feiret sin fødselsdag i disse tilfelle, var imidlertid personer som ikke tilba Jehova. Professor Margoliouth sier videre: «Fødselsdagsfeiringene i Herodes’ familie . . . fant uten tvil sted etter forbilde av gresk-romerske skikker på den tiden.»

Det er interessant å se hva det samme oppslagsverket sier om de gamle grekere og romere: «Det at det ble gitt gaver ved spesielle anledninger, var ofte et utslag av overtroisk frykt, som i tilfellet med fødselsdagsgaver.» Artikkelen sier at den praksis å gi slike gaver «før ble regnet for å ha forbindelse med en magisk dyd».

Oppslagsverket forteller videre at det spesielle formål med fødselsdagsfeiringene i det gamle Hellas «var å påkalle hjelp fra den gode Demon (agathos daimon) i en tid — på grensen mellom to perioder — da de onde ånder var særlig tilbøyelige til å øve sin innflytelse».

I betraktning av at mange av de skikker som blir fulgt når folk feirer sin fødselsdag, er av hedensk opprinnelse, og at de eneste som ifølge Bibelen feiret sin fødselsdag, var utøvere av falsk tilbedelse, feiret hverken jødene i gammel tid eller de første kristne sin fødselsdag. Historieskriveren Augustus Neander sier om de første kristne: «Å feire fødselsdager var langt borte fra de kristnes tanker på den tiden.» Omkring midten av det tredje århundre etter Kristus skrev Origenes i sin kommentar til Matteus, kapittel 14: «En eller annen før oss har lagt merke til det som står i 1 Mosebok om Faraos fødselsdag, og har sagt at den ugudelige mann som elsker ting i forbindelse med fødselen, feirer fødselsdager; og i samsvar med dette finner vi ikke noe skriftsted som sier at en rettferdig mann feiret sin fødselsdag.»

Men i det fjerde århundre skjedde det noe som forandret saken. Hva var det? Mennesker som påberopte seg å være kristne, begynte å feire Jesu Kristi fødselsdag den 25. desember, for øvrig en helt annen dag enn den dagen Jesus ble født. Boken Curiosities of Popular Customs sier: «I og med feiringen av Kristi fødsel begynte en også igjen å feire vanlige dødlige menneskers fødsel.»

Som vi var inne på i begynnelsen av denne artikkelen, er det en god ting å komme sammen med sine venner og hygge seg. Når det gjelder gaver, følger de kristne Jesu oppfordring til å gi villig, for «det er en større lykke å gi enn å få». (Luk. 6: 38; Ap. gj. 20: 35, NTN) Bibelen har ikke fastsatt noen regler for når eller hvor ofte i løpet av året de kristne kan komme sammen og hygge seg på denne måten. (Rom. 14: 5) Men det vil alltid være på sin plass å vise god dømmekraft.

Når vi leser i Bibelen om de høytidene som Gud innstiftet, finner vi mange prinsipper som kan være til hjelp for oss som kristne. Disse høytidene ble holdt til ære for Gud og henledet oppmerksomheten på hans mektige gjerninger. (5 Mos. 16: 1—5; 3 Mos. 23: 42, 43) Den årlige feiringen av minnet om Kristi død henledet også oppmerksomheten på Gud og dessuten på den rolle Jesus Kristus spiller i forbindelse med Guds hensikter. (Matt. 26: 26—29) De kristne må ved festlige anledninger, som alltid ellers, ære Gud. — 1 Kor. 10: 31; Rom. 14: 6.

Et fødselsdagsselskap er imidlertid et selskap som blir holdt regelmessig, på en bestemt dag hvert år, for å ære et menneske. Kunne ikke dette lett føre til at syndige skapninger ble vist utilbørlig ære? (Rom. 3: 23) Da apostelen Johannes falt ned for å tilbe en syndfri skapning, en engel, som i en rekke syn hadde vist ham hva som skulle skje i framtiden, advarte engelen: «Var deg for det! jeg er din og dine brødre profetenes medtjener . . . Gud skal du tilbe!» (Åpb. 22: 9) Er vi tilbøyelige til å vise skapninger utilbørlig ære?

Guds Ord påbyr ikke noen å feire sin fødselsdag, og fødselsdagsfeiringer blir bare nevnt i forbindelse med personer som ikke tilba den sanne Gud. (1 Mos. 40: 20; Matt. 14: 6—11) Fordi mange av de populære skikker som blir fulgt ved slike anledninger, har sin rot i hedensk overtro, feiret hverken jødene i gammel tid eller de første kristne sine fødselsdager. Sanne kristne i vår tid adlyder derfor følgende befaling angående falske religiøse skikker og dem som følger dem: «Gå ut fra dem og skill eder fra dem, sier Herren, og rør ikke ved urent, så skal jeg ta imot eder.» — 2 Kor. 6: 17.