Hun fant noe å leve for
Mange mennesker lever et liv som ikke har noen virkelig mening. De er bare opptatt av den daglige rutine og den avveksling den skaper.
Dette var tilfelle med en amerikansk kvinne som bodde i Tokyo i Japan. Hennes japanske nabo begynte å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner, og når disse to naboene snakket sammen, kom de derfor ofte inn på religiøse emner. Men det var ikke noe som gjorde noe dypt inntrykk på den amerikanske kvinnen. Hun var altfor opptatt av sine daglige gjøremål. Hun var sterkt engasjert i kirkelig virksomhet — det var en jevn strøm av møter, lunsjer og klubbvirksomhet som hun deltok i. Hun måtte arrangere middager og selskaper og delta i middager og selskaper hos andre. Likevel var hun egentlig ikke lykkelig. Hennes liv virket tomt.
Da hun kom tilbake til USA, medførte det en stor forandring. Det var ikke lenger så mange ting som la beslag på hennes oppmerksomhet, og hun begynte å tenke alvorlig over det livet hun levde. Hun forteller:
«Jeg ble interessert i å finne en dypere mening med livet. Forholdene hjemme hos meg var svært ulykkelige, og for hver dag som gikk, ble jeg mer fortvilt og fikk en sterkere følelse av at alt var håpløst, og at jeg ikke hadde noe å leve for. Innerst inne var jeg sikkert klar over at mitt forhold til Gud ikke var som det skulle. Jeg ba til Gud om lykke, ja, jeg bønnfalt ham om i hvert fall å gjøre min elendighet og mine kvaler mindre. Jeg følte det som om livet mitt var blitt et mørkt, tomt hull. Jeg var mentalt utmattet og så ikke noen utvei.»
Så skjedde det noe som førte til en stor forandring i denne kvinnens liv. En ungdom ga henne en traktat. Da hun senere åpnet den, ble hun klar over at den var utgitt av Jehovas vitner, og tenkte med seg selv: ’Hvorfor ikke prøve dette? Det kan iallfall ikke skade. Jeg har ikke noe å tape på å ringe det telefonnummeret som står på baksiden.’
Hun forteller videre: «Nei, det skadet så visst: ikke. Det ble begynnelsen til en herlig, en vidunderlig følelse av fred og sikkerhet og et enestående håp for framtiden. Der, i Jehovas Ord,, var de beste leveregler — veiledning som fører til et virkelig liv, evig liv, liv i fullkomne omgivelser. Bibelen hadde svar på alle de spørsmålene som hadde surret rundt i hodet på meg i en årrekke. Hvor mye betydde ikke dette for meg! Det tok ikke lang tid før jeg ble klar over at min tidligere bibelkunnskap var svært begrenset, og at mye av det jeg hadde lært, ikke var riktig. Det var ikke rart at jeg ikke hadde visst hvor jeg skulle vende meg for å finne en rett levemåte.»