Hva sier Bibelen?

Hva vil det si å bli «født på ny»?

ET GRUNNLEGGENDE krav for å kunne komme inn i det himmelske rike er å bli «født på ny». Jesus Kristus sa til den jødiske rådsherren Nikodemus: «Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at noen blir født på ny, kan han ikke se Guds rike.» (Joh. 3: 3) Men hva vil det si å bli «født på ny»? For å få svar på dette spørsmålet må vi undersøke hva det var Jesus ellers gjorde Nikodemus oppmerksom på.

Apostelen Johannes forteller om samtalen mellom Guds Sønn og Nikodemus og sier: «Nikodemus sier til ham: Hvorledes kan et menneske fødes når han er gammel? kan han vel annen gang komme inn i sin mors liv og fødes? Jesus svarte: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at noen blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike: Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd. Undre deg ikke over at jeg sa til deg: I må fødes på ny! Vinden blåser dit den vil, og du hører den suser; men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen; således er det med hver den som er født av Ånden.» — Joh. 3: 4—8.

Jesu ord viser at det er tale om en åndelig gjenfødelse, og at både vann og ånd spiller en rolle i forbindelse med denne gjenfødelsen. Men hvordan blir en person «født av vann og Ånd»?

Svaret på dette spørsmålet får vi når vi tenker over det arbeid døperen Johannes utførte. Jesus Kristus sa ved en anledning: «Loven og profetene hadde sin tid inntil Johannes; fra den tid forkynnes evangeliet om Guds rike, og enhver trenger seg inn i det med makt.» (Luk. 16: 16) Døperen Johannes’ virksomhet tjente derfor til å forberede dem blant hans eget folk som skulle få oppnå liv i det himmelske rike.

En omskåren jøde kunne bare komme i betraktning og oppnå dette storslåtte privilegium hvis han handlet i harmoni med det Johannes kunngjorde. Jesus Kristus sa til de vantro, jødiske religiøse lederne: «Sannelig sier jeg eder at tollere og skjøger kommer før inn i Guds rike enn I. For Johannes kom til eder på rettferdighets vei, og I trodde ham ikke, men tollerne og skjøgene trodde ham; men I, enda I så det, angret I det ikke siden, så I trodde ham.» — Matt. 21: 31, 32.

Disse tollerne og skjøgene hadde derfor latt seg døpe i vann av Johannes. Det var naturligvis ikke dåpen i seg selv som ga de enkelte adgang til det himmelske rike. Dette framgår tydelig av det døperen Johannes sa til noen fariseere og saddukeere som ønsket å bli døpt: «Ormeyngel! hvem lærte eder å fly for den kommende vrede? Bær derfor frukt som er omvendelsen verdig.» (Matt. 3: 7, 8) Å bli «født av vann» innbefatter derfor å bli døpt i vann, men forut for denne dåpen må det finne sted en anger og omvendelse, og vedkommende må slutte å følge en urett handlemåte. Dette er et av de viktige kravene som blir stilt til dem som skal komme inn i himlenes rike.

Det at noen blir «født av Ånden», peker på enda en dåp. Døperen Johannes gjorde oppmerksom på dette da han sa: «Jeg døper eder med vann til omvendelse; men han som kommer etter meg [Jesus Kristus], er sterkere enn jeg, . . . han skal døpe eder med den Hellige Ånd.» — Matt. 3: 11.

På pinsedagen i år 33 e. Kr. opplevde 120 av Jesu Kristi døpte disipler en slik dåp med hellig ånd. Som et synlig bevis for denne dåpen fikk de evnen til å tale fremmede språk. Apostelen Peter forklarte den forundrede skaren at Jesus Kristus hadde en andel i dette. Han sa: «Etter at han nå er opphøyd ved Guds høyre hånd og av sin Fader har fått den Hellige Ånd, som var lovt, så utgjøt han dette som I både ser og hører.» — Ap. gj. 2: 33.

Disse disiplene som på denne måten ble født av ånden, ble derved Guds åndsavlede sønner med mulighet til å oppnå himmelsk liv. De er Jesu Kristi medarvinger til Riket. Den kristne apostelen Paulus skrev angående dette i sitt brev til de troende i Roma: «I fikk barnekårets Ånd, ved hvilken vi roper: Abba, Fader! Ånden selv vitner med vår Ånd at vi er Guds barn; men er vi barn, da er vi også arvinger, Guds arvinger og Kristi medarvinger.» — Rom. 8: 15—17.

Som Jesus sa til Nikodemus, er de som blir «født av Ånden», som vinden. I hvilken forstand? Jo, kilden til åndsavlingen er Jehova Gud, som ikke noen mennesker kan se, like lite som de kan se vinden. De kan høre vinden og se virkningene av den. På lignende måte kan de se hvilke virkninger Guds ånd har på dem som er blitt «født på ny». Men de forstår ikke fullt ut det som framkaller disse virkningene, og de forstår heller ikke det mål disse åndsavlede har, nemlig å oppnå liv i himmelen.

Den bibelske boken Åpenbaringen oppgir tallet på dem som oppnår herredømme sammen med Jesus Kristus. Vi leser: «Se, Lammet [Jesus Kristus, som døde en offerdød i likhet med et lam som blir frambåret som offer] sto på Sions berg, og med det hundre og førtifire tusen, som hadde dets navn og dets Faders navn skrevet på sine panner. . . . Disse er de som følger Lammet hvor det går. Disse er kjøpt fra menneskene [ikke bare fra én nasjon av mennesker i likhet med israelittene] til en førstegrøde for Gud og Lammet.» — Åpb. 14: 1—4.

Men hva med resten av menneskeheten? Må de også i likhet med de 144 000 bli «født på ny»? Nei, for ikke alle som oppnår Guds godkjennelse, oppnår herredømme sammen med Jesus Kristus. De fleste vil bli jordiske undersåtter under Guds rike ved Kristus. Som dette rikes undersåtter vil de bli vitne til oppfyllelsen av Åpenbaringen 21: 4: «[Gud] skal tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer; for de første ting er veket bort.» Ettersom de ser fram til å få leve på jorden, er de ikke avlet av Guds ånd. Åndsavlingen tjener til å gi den enkelte et himmelsk håp — et håp som Rikets jordiske undersåtter ikke har. Guds ånd virker imidlertid på alle Guds tjenere, akkurat som den virket på trofaste menn og kvinner som levde før Kristus. Den hjelper dem til å frambringe åndens frukter i sitt liv — ’kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, tro, mildhet og selvkontroll’. — Gal. 5: 22, 23, NW.

De eneste som er «født på ny», er derfor de som oppnår himmelsk herredømme sammen med Jesus Kristus. De er født av både vann og ånd, det vil si, de er blitt døpt i vann og har åndens vitnesbyrd om at de er blitt adoptert som Guds sønner. De kunne ikke ha håp om å arve det himmelske rike hvis de ikke var blitt døpt av vann og ånd.