Hvorfor en due?

● Straks etter at Jesus var blitt døpt i vann, kom «den Hellige Ånd . . . ned over ham i legemlig skikkelse, som en due». (Luk. 3: 22) Ånden kom kanskje ned på en måte som kunne sammenlignes med den måten en due flakser med vingene på like før den lander.

Israelittene i gammel tid frambar duer som offer. (Mark. 11: 15; Joh. 2: 14—16) Denne fuglen symboliserte uskyldighet og renhet, noe som framgår av Jesu ord til sine etterfølgere: «Vær . . . uskyldige som duer!» (Matt. 10: 16, NTM) Det var en due som Noah sendte ut fra arken, som kom tilbake med et oljeblad, noe som viste at vannet hadde sunket bort fra jordoverflaten. (1 Mos. 8: 11) Dette symboliserte at en tid med hvile og fred lå foran menneskene, for det var blitt forutsagt om Noah: «Han skal trøste oss under vårt arbeid og våre henders møye på den jord som Herren har forbannet.» (1 Mos. 5: 29) Ved Jesu dåp kunne duen således med rette henlede oppmerksomheten på Jesus som Messias, Guds rene og syndfrie Sønn. Det offer han frambar til gagn for menneskeheten, ville legge grunnlaget for en periode med hvile og fred under hans styre som konge.