Hva sier Bibelen?
Hadde Jesus brødre og søstre?
EN AV de sannheter som tydelig blir fastslått i de kristne greske skrifter, er at Jesus Kristus var Guds Sønn. Dette var noe han selv direkte vedkjente seg overfor sine motstandere. (Joh. 10: 36) Han var også fullt ut enig med Peter i den bekjennelse han kom med: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.» — Matt. 16: 16, 17.
Disse skriftene vitner dessuten klart og tydelig om at Jesus ble født av en jomfru, Maria. Apostelen Matteus sier således at før Josef og Maria var forent i ekteskap, «var [hun] fruktsommelig ved den Hellige Ånd». Matteus kommenterer dette ved å si at dette skjedde som en oppfyllelse av profetien som sier at «en jomfru skal bli fruktsommelig og føde en sønn». Dette framgår også av Lukas’ vitnesbyrd om at engelen Gabriel viste seg for jomfruen Maria og sa til henne at hun skulle bli fruktsommelig og føde en sønn ved den hellige ånds kraft. — Matt. 1: 18—23; Luk. 1: 30—35.
Det var absolutt nødvendig at Jesus ble født av en jomfru. Hvis hans mor hadde vært gift og hadde hatt kjønnslig omgang med Josef før hun unnfanget ved hellig ånd, kunne det ha oppstått et spørsmål med hensyn til hvis sønn Jesus var — Guds eller Josefs. Akkurat som ypperstepresten i Israel bare kunne gifte seg med en jomfru, var det også på sin plass at Gud gjorde bruk av en jomfru da han frambrakte sin Sønn.
Men var det nødvendig for Maria å fortsette å være jomfru etter at hun hadde født Jesus, og fortsatte hun virkelig å være det? Var Jesus med andre ord hennes eneste sønn, eller fikk hun også barn med Josef? Hadde Jesus brødre og søstre, eller rettere sagt, halvbrødre og halvsøstre? Bibelen angir ikke noen grunn til at Maria skulle fortsette å være jomfru. Hvis hun fikk flere barn, ville ikke det ha noen virkning på Jesus. Men fikk hun eller fikk hun ikke flere barn?
Hun fikk ikke flere barn, sier romersk-katolske teologer. I en fotnote til Markus 6: 1—6 i The New American Bible sies det: «Spørsmålet om Jesu brødre og søstre (vers 3) kan ikke med letthet avgjøres ut fra språkvitenskapelige grunner. . . . Spørsmålet om betydningen her ville ikke ha oppstått hvis det ikke hadde vært for kirkens tro på Marias evige jomfruelighet.» — Uthevet av oss.
Det er imidlertid meget vanskelig å finne noe i Bibelen til støtte for Marias «evige jomfruelighet». Matteus sier for eksempel at Josef ikke «holdt seg . . . til henne før hun hadde født sin sønn, og han kalte ham Jesus». Selv om det ikke direkte sies at hun hadde omgang med Josef etter at hun fødte Jesus, er det utvilsomt dette som ligger i Matteus’ ord. Og det samme kan sies om Lukas’ ord om at Maria «fødte sin sønn, den førstefødte». — Matt. 1: 25; Luk. 2: 7.
At hun hadde andre barn enn Jesus, framgår tydelig av de spørsmål som ble stilt av dem som bodde i samme by som Jesus, og som var godt kjent med hans familie: «Hvorfra har han dette, og hva er det for en visdom som er ham gitt? . . . Er ikke dette tømmermannen, Marias sønn og bror til Jakob og Josef og Judas og Simon, og er ikke hans søstre her hos oss?» — Mark. 6: 2, 3.
At Jesus hadde kjødelige (halv)brødre, framgår også av den kjensgjerning at det ved en anledning ble sagt til ham at «din mor og dine brødre står utenfor og søker å få deg i tale». Vi leser også at «heller ikke hans brødre trodde på ham». — Matt. 12: 47; Joh. 7: 5.
Vi kan dessuten lese at blant dem som etter Jesu død og oppstandelse var forsamlet i en sal i Jerusalem, var foruten de 11 apostler også andre, deriblant «Maria, Jesu mor, og hans brødre». Det er derfor mest sannsynlig at de også befant seg i salen da Guds hellige ånd ble utgytt over de 120 disiplene. (Ap. gj. 1: 13—15; 2: 1—4) Og apostelen Paulus taler flere år senere om «Herrens brødre». — 1 Kor. 9: 5.
At Maria hadde flere barn, synes også å framgå av det som skjedde en gang da Jesus var 12 år gammel og Josef tok med seg sin familie til Jerusalem for å overvære høytiden der. På tilbakeveien hadde de reist en hel dag før Maria la merke til at Jesus ikke var blant dem. Hvis Jesus hadde vært hennes eneste barn (som til og med var blitt unnfanget på mirakuløst vis), kan vi da forestille oss at hennes morsinstinkt ville ha vært så sløvt at hun ville ha begitt seg av gårde uten ham og ikke ha savnet ham i løpet av en hel dag? Men hvis hun på dette tidspunkt hadde seks eller flere barn med Josef, kan vi forestille oss at hun hadde det så travelt at det kunne gå en hel dag uten at hun savnet Jesus. — Luk. 2: 41—50.
Det er nok så at en kan stille følgende spørsmål: Hvis Maria hadde flere barn, hvorfor overlot da Jesus sin mor til sin apostel Johannes’ og ikke til hennes andre barns varetekt? Det kan for det første være at hans brødre ikke var på det sted hvor han ble pelfestet, ettersom de tydeligvis ennå ikke var blitt troende. Av disiplene var dessuten Johannes den som sto Jesus nærmest, og han sto i et åndelig forhold til ham som overgikk et hvilket som helst kjødelig forhold. — Joh. 19: 26, 27.
Som et motargument til alle disse vitnesbyrd hevder katolske teologer: «Gresktalende semitter brukte ordene adelphos og adelphē, ikke bare i den vanlige betydning [i betydningen «brødre» og «søstre»], men også for nevø, niese, halvbror, halvsøster og søskenbarn.» Det var Hieronymus, en av kirkefedrene i den katolske kirkes første tid, som kom med dette argumentet, og det skriver seg tidligst fra år 383 e. Kr. Men han viser hverken til Bibelen eller til tradisjonen for å finne støtte for sitt standpunkt. Faktum er at han i sine senere skrifter ga uttrykk for betenkeligheter med hensyn til riktigheten av sin teori om at når Bibelen talte om Jesu «brødre», betydde det «søskenbarn». — St. Paul’s Epistle to the Galatians, Lightfoot.
Hvis det hadde dreid seg om andre enn brødre og søstre, ville bibelske personer og bibelskribenter ha brukt det greske ordet for «slektninger», nemlig syggenon. Jesus sa således: «En profet blir ikke foraktet annensteds enn på sitt hjemsted og blant sine slektninger og i sitt hus.» Det er tydelig at Jesus der skjelner mellom «slektninger» og dem som hører ens hus til. — Mark. 6: 4.
Jesus foretok det samme skille da han sa: «Når du skal ha gjester, enten til middag eller kvelds, skal du ikke be venner og brødre og slektninger og rike naboer.» — Luk. 14: 12; 21: 16, NTN.
Hvorfor har den katolske kirke gjort det at Maria skal ha forblitt evig jomfru, til en av kirkens læresetninger trass i at det ikke finnes noen som helst støtte for det i tradisjonen eller i Bibelen? Uten tvil på grunn av den hellighet som en antar at den jomfruelige stand fører med seg. Ifølge Bibelen er imidlertid den jomfruelige stand bare en dyd blant ugifte personer. Apostelen Paulus sier til gifte mennesker at de ikke skal berøve hverandre den ekteskapelige skyldighet, noe Maria ville ha gjort hvis hun fortsatte å være jomfru etter at hun hadde født Jesus. — 1 Kor. 7: 3—5.
Det er ikke til vanære for Maria at vi godtar at hun som en pliktoppfyllende hustru gjorde sin ekteskapelige skyldighet mot Josef, og at hun følgelig hadde flere barn enn Jesus. Det er derfor både fornuftig og bibelsk å hevde at Jesus hadde halvbrødre og halvsøstre.