Hva sier Bibelen?

Hvordan kan du bli frelst?

LIVET er verdifullt, ikke sant? Du ønsker å leve. Forestill deg selv om bord i en liten båt som blir kastet hit og dit på et stormpisket hav. Ville du ikke da være opptatt av å redde livet? Jesu apostler var en gang i en slik situasjon, og de ropte: «Herre, frels! vi går under.» — Matt. 8: 23—27.

Du har kanskje aldri vært i en slik farlig situasjon, men ikke desto mindre befinner du deg i likhet med mange andre i en enda farligere situasjon som vi alle trenger å bli frelst fra.

Vi trenger å bli frelst fra den ufullkomne, syndige og døende tilstand som vi har arvet fra vår felles stamfar, Adam. (Rom. 3: 10—12; 5: 12) Romerne 6: 23 viser både hvor stort behov vi har for å bli frelst, og hva det vil føre til at vi blir det: «Den lønn som synden gir, er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.» Men hvordan kan vi bli frelst fra døden og oppnå evig liv i fullkommenhet og lykke?

Millioner av mennesker har godtatt en slik forklaring som den en kunne lese i en traktat som en baptistkirke distribuerte: «Kjære synder! Gjør ikke dette til et vanskelig spørsmål. Det er ett enkelt skritt mellom deg og Jesus. Når du stoler på ham, er alt i orden, og du har angret, du har kommet til Kristus, du har tatt imot ham, du har gjort alt som er nødvendig for å bli frelst. Oppfatt ordene i Apostlenes gjerninger 16: 31 slik de står: ’Tro på den Herre Jesus, så skal du bli frelst!’»

Men er dette ifølge Bibelen «alt som er nødvendig for å bli frelst»? Kan du nå ved bare å tro på Jesus bli frelst én gang for alle? Hvis det er tilfelle, hvorfor skrev da apostelen Paulus, som uttalte de ordene som står i Apostlenes gjerninger 16: 31, til de åndssalvede kristne at de skulle ’arbeide på sin frelse med frykt og beven’? (Fil. 2: 12) Og hvorfor skrev han at «frelsen er oss nærmere nå enn dengang vi kom til troen», hvis det er slik at den som tror, er fullstendig frelst? — Rom. 13: 11.

Ettersom det gjelder ditt liv, er du sikkert interessert i å få vite hva Bibelen sier om hvordan du kan bli frelst og oppnå evig liv.

Skaperen har ikke oversett den tilstand vi som ufullkomne mennesker befinner oss i. I samsvar med salmistens ord: « [Jehova] hører frelsen til» traff Gud en foranstaltning som skulle gjøre det mulig for oss å bli frelst. (Sl. 3: 9) Hvis du ønsker å bli frelst fra synden og dens virkninger, må du se hen til Jehova Gud, «vår frelser, han som vil at alle [alle slags, NW] mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse». Bibelen oppfordrer oss til å påkalle ham i tro og være interessert i hva som er hans vilje. — 1 Tim. 2: 3, 4; Joel 3: 5.

Noen vil kanskje gjøre innsigelser mot dette, i betraktning av at Paulus sa til fangevokteren i Filippi: «Tro på den Herre Jesus, så skal du bli frelst!» Hvorfor sa Paulus dette, hvis han visste at Jehova er «vår frelser»? Grunnen til det er den rollen som Jesus spiller i forbindelse med gjennomføringen av Guds hensikt og menneskenes frelse.

Da Guds engel kunngjorde Jesu fødsel for Josef, sa denne engelen: «Du skal kalle ham Jesus [som betyr Jehova er Frelse]; for han skal frelse sitt folk fra deres synder.» (Matt. 1: 21) Den grunnleggende foranstaltning som vår kjærlige Far har truffet for å frelse mennesker, er det gjenløsningsoffer som hans enbårne Sønn tilveiebrakte. Den viktige rollen Jesus spiller i forbindelse med vår frelse, blir gjentatte ganger understreket i Guds Ord. — Joh. 3: 16, 17.

Apostelen Peter sa for eksempel i avslutningen på den myndige talen han holdt på pinsedagen i år 33: «Så skal da hele Israels hus vite for visst at Gud har gjort ham både til Herre og til Messias, denne Jesus som I korsfestet.» Disse ordene stakk de jøder og proselytter som hørte denne talen, i hjertet, og de ønsket å få vite hva de måtte gjøre. De tilba allerede Jehova, godtok Skriftene og trodde på den hellige ånd. Men hva mer måtte de gjøre? — Ap. gj. 2: 36.

Peter sa til dem at de måtte la seg «frelse fra denne vanartede slekt». Hvordan kunne de det? De måtte godta Jesus som Messias. Som Peter en tid senere sa om ham: «Det er . . . ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, ved hvilket vi skal bli frelst.» (Ap. gj. 2: 38—40; 4: 12) Etter at Paulus hadde forkynt i Filippi om «frelsens vei», kunne han likeledes si til fangevokteren at han skulle tro på Jesus, slik at han kunne bli frelst. — Ap. gj. 16: 12, 17, 31.

Det er imidlertid viktig å legge merke til at i begge tilfelle viste apostlene at det ble krevd noe mer enn bare å ’tro på Jesus’. Peter sa til sine tilhørere at foruten å tro på Jesus måtte de omvende seg, bli døpt og få sine synder tilgitt på grunnlag av Jesu offer. (Ap. gj. 2: 38) Og Paulus «talte Herrens ord» til fangevokteren i Filippi og hans familie, og først deretter ble de døpt. (Ap. gj. 16: 32, 33) Forstår du hvilken betydning dette har for den handlemåte du bør følge hvis du ønsker å bli frelst?

Det kreves noe langt mer enn bare å si: «Jeg tror på Jesus» eller: «Jeg godtar Jesus som min frelser.» Det er naturligvis nødvendig å tro på Jesus og godta ham som sin gjenløser. Men for å bli frelst ved ham er det nødvendig å oppfylle visse betingelser. Vi har tidligere nevnt noen av disse betingelsene: En må kjenne og tro på Jehova, godta hans Ord, anerkjenne hans ånds virksomhet, angre og bli døpt. — Heb. 11: 6; Matt. 28: 19; Ap. gj. 3: 19.

Når en har oppfylt disse betingelsene, er det mulig å bli frelst. På spørsmålet: «Er du frelst?» kan en i samsvar med sannheten svare: «Ja, inntil nå er jeg frelst.»

Noen vil kanskje spørre: ’Hvorfor sier du «inntil nå»? Var ikke de første kristne sikre på at de allerede var frelst?’ Jo, på en måte var de det, for de oppfylte betingelsene for å få tilgivelse og bli frelst fra sine synder. Vi leser: «Av nåde er I frelst,» og ’han frelste oss etter sin miskunn, ved badet til gjenfødelse’. — Ef. 2: 8; Tit. 3: 5.

Men de visste at de ikke var blitt fullstendig eller endelig frelst. De måtte fortsette å gå på frelsens vei etter at de hadde godtatt Jesus, Guds middel til frelse. Derfor ble det sagt til dem: «Arbeid . . . på eders frelse med frykt og beven,» og: «Frelsen er oss nærmere nå enn dengang vi kom til troen.» (Fil. 2: 12; Rom. 13: 11) Det gjensto ennå for dem å gjøre sin frelse sikker for all evighet ved å fortsette å gå på frelsens vei. — Matt. 10: 22; Åpb. 2: 10.

Når du først har begynt å gå på frelsens vei, bør du derfor bestrebe deg på å fortsette å gå på den. Du kan ikke bli frelst bare ved gjerninger; tro er nødvendig. (Rom. 3: 10—12; Gal. 3: 11) Men det er også nødvendig å vise sin tro ved å gjøre de rette gjerninger. (Jak. 2: 14—17, 26) Det var det apostlene gjorde. De la spesielt vekt på det forkynnelsesarbeid som Jesus hadde påbudt de kristne å utføre. De forsto at Jesus ikke bare uten videre frelste dem som sa at de godtok ham, men at han ble «opphav til evig frelse for alle dem som lyder ham». Dette må også vi forstå. — Heb. 5: 9.