Et gåtefullt navigasjonssystem

● Det har lenge vært en gåte for menneskene hvordan brevduer kan tilbakelegge hundrevis av kilometer over ukjent område og komme fram til sitt bestemmelsessted. Det ville ikke være nok at de kunne finne kompassretningen i forhold til solen. Duene måtte først vite nøyaktig hvor de befant seg i forhold til sitt hjemsted.

Bladet Scientific American for desember 1974 illustrerer hvor komplisert dette er. Bladet viser at disse duene må ha en «nøyaktig tidsans, et indre ur, og at dette uret på en eller annen måte må settes i forbindelse med solens stilling på himmelen for at duene skal kunne bestemme retningen nøyaktig i forhold til solen». Men dermed er ikke gåten oppklart. Duene flyr hjem like godt når det er overskyet. Vitenskapsmennene trekker den slutning at «de bruker solkompasset når det lar seg gjøre, men når det er umulig, kan de skaffe seg opplysninger fra andre kilder». Hvilke andre kilder? Enkelte forsøk tyder på at fuglene er svært følsomme overfor jordens magnetfelt og til og med overfor ørsmå forandringer i lufttrykket. Men hva har en egentlig kommet til etter mange års forskning? Artikkelen sier: «Nøyaktig hvordan fuglene navigerer, er fortsatt en gåte.»

Noe som også er en gåte, er at noen mennesker kan mene at fuglene har fått sin fremragende evne til å navigere som følge av en utvikling. Denne evnen utgjør i sannhet et vitnesbyrd om at det finnes en allvis Skaper.