Hva sier Bibelen?

Bør du forsvare deg?

FORBRYTELSER og vold tiltar mange steder på jorden. Særlig i de større byene føler folk seg utrygge til og med i sine egne hjem. Hvis du sto i fare for å bli utsatt for vold, burde du da ’vende det andre kinnet til’?

Jesus Kristus snakket om å ’vende det andre kinnet til’. Vi må imidlertid ta i betraktning om han i denne forbindelse hadde alvorlige trusler mot et menneskes liv i tankene. Han sa: «Jeg sier eder at I ikke skal sette eder imot den som er ond mot eder; men om noen slår deg på ditt høyre kinn, da vend også det andre til ham.» (Matt. 5: 39) Et slag på kinnet er en fornærmelse, som ofte blir gitt i den hensikt å egge til strid. En kristen kan unngå strid hvis han ikke tar igjen når han blir utsatt for fornærmende tale eller handling. «Mildt svar stiller harme,» sier Bibelen. — Ordspr. 15: 1.

Situasjonen er imidlertid en helt annen når en står i fare for å lide alvorlig legemlig overlast. I sin lov til Israel viser Jehova Gud at et menneske har lov til å forsvare seg. Moseloven sa for eksempel om tyver som brøt seg inn om natten: «Dersom tyven blir grepet mens han bryter inn, og blir slått så han dør, da kommer det ingen blodskyld derav.» (2 Mos. 22: 2) Om natten ville det være meget vanskelig å avgjøre hva som er inntrengerens motiv. For å beskytte seg mot å bli påført mulig skade hadde huseieren rett til å slå hardt. Hvis disse slagene skulle vise seg å medføre døden, ble huseieren likevel frifunnet for blodskyld.

Rent instinktmessig forsøker vi å hindre at vårt legeme blir påført skade. Hvis en gjenstand blir kastet mot oss, forsøker vi automatisk å komme unna eller å beskytte hodet mot å bli skadd om mulig. Hvis noen av ens nærmeste, for eksempel hustruen eller barna, blir utsatt for angrep, vil mannen instinktivt gjøre hva han kan for å komme til unnsetning, selv om det kunne koste ham livet. Å gjøre det er dessuten i harmoni med det Jesus Kristus selv gjorde da han ofret sitt liv for menigheten. — Ef. 5: 25.

Hva kunne du gjøre hvis du eller en av dine kjære kom til å stå ansikt til ansikt med et menneske som var bevæpnet? Etter beste evne og så raskt som omstendighetene tillot det, måtte du vurdere situasjonen for å avgjøre om vedkommende bare ønsket penger eller verdisaker, eller om han hadde i sinne å skade deg alvorlig. Det ville sannelig være dumdristig å ofre sitt liv i et forsøk på å beskytte forgjengelige materielle eiendeler. Ved å gi fra seg penger eller verdigjenstander uten å gjøre motstand vil en kunne fjerne en trusel mot ens liv. Ifølge Moseloven pådro dessuten et menneske seg blodskyld hvis han kom til å drepe en tyv som brøt seg inn på lyse dagen. (2 Mos. 22: 3) Hvorfor? Tydeligvis fordi tyven da kunne bli gjenkjent og stilt for retten. Ettersom Moseloven gjør oss kjent med Guds syn, forstår vi at en kristen ikke kan påberope seg at han handlet i selvforsvar, hvis det i virkeligheten bare dreide seg om å beskytte eiendeler mot å bli stjålet av en som kunne gjenkjennes.

På den annen side kan en bevæpnet person virkelig ha til hensikt å ta ens liv. Hva da?

Hvis det er mulig å flykte, er det å foretrekke. Bibelen viser at Jesus gjorde akkurat det ved flere anledninger. En gang tok noen jøder «steiner opp for å kaste på ham; men Jesus skjulte seg og gikk ut av templet». (Joh. 8: 59) I forbindelse med en annen situasjon leser vi: «De søkte da atter å gripe ham, men han slapp ut av deres hånd.» — Joh. 10: 39.

Hvis det ikke er mulig å flykte, kan det kanskje la seg gjøre å resonnere med voldsmannen. På den annen side kan en tape verdifull tid ved å forsøke å argumentere med en person som er fast besluttet på å skade en. Situasjonen kan være den at det eneste en kan gjøre, er å bruke hva som helst en kan få tak i, for å forsvare seg selv eller andre. Det kan resultere i at angriperen får et dødelig slag. Ifølge Bibelen vil den som handler i selvforsvar, ikke derved pådra seg blodskyld.

I betraktning av at forbrytelser og vold øker, er det kanskje noen kristne som lurer på om de skal anskaffe seg våpen med tanke på at de kunne bli utsatt for overgrep. En kjenner til at Jesu apostler var i besittelse av minst to sverd. (Luk. 22: 38) Dette var ikke uvanlig blant jødene på den tiden, for de var under Moseloven, som tillot væpnet strid. Sverd kunne også brukes som et forsvarsvåpen mot ville dyr eller benyttes som et redskap i likhet med en øks eller en stor kniv.

På bakgrunn av det som skjedde den 14. nisan, framgår det imidlertid at Jesus ikke ønsket at hans jødiske etterfølgere skulle bruke sverd under forhold som kunne tilskynde til væpnet motstand mot landets myndigheter. Da for eksempel Peter brukte et av sverdene mot dem som kom for å arrestere hans Herre, sa Jesus: «Stikk ditt sverd i skjeden! for alle som griper til sverd, skal falle for sverd.» (Matt. 26: 52) Det Peter gjorde her, hadde ikke noe med selvforsvar å gjøre, men må snarere sies å være et uttrykk for motstand mot øvrigheten, ja, endog mot Guds vilje. Mobbens hensikt var å arrestere Jesus og bringe ham for retten.

Vi bør være klar over at vi simpelthen ikke kan forberede oss på alt som kan komme til å skje. En kristen gjør derfor klokt i ikke å bekymre seg for mye for sine materielle behov og sin personlige sikkerhet. Jesus Kristus kom med følgende advarsel: «Vær ikke bekymret for eders liv, hva I skal ete og hva I skal drikke, eller for eders legeme, hva I skal kle eder med!» (Matt. 6: 25) Jesus mente ikke at vi ikke skulle arbeide for å skaffe oss det nødvendige til livets opphold, men han framholdt at slike ting ikke skulle være noe som opptok oss altfor mye. Det er likeledes riktig å treffe forholdsregler for å beskytte seg selv, men å gjøre seg store bekymringer hva dette angår, er noe helt annet.

En kristen bør derfor tenke alvorlig over den fare det kan innebære å anskaffe seg et dødbringende våpen med tanke på selvforsvar, for eksempel et gevær. Det forekommer ikke så rent sjelden at noen unødig har drept andre på grunn av at de har vært i besittelse av et skytevåpen, og at de er blitt grepet av panikk eller har kommet i skade for å handle overilt. Ta for eksempel den 40 år gamle mannen i Arkansas i USA som ladet sitt gevær for første gang på fire år. På grunn av en rekke innbrudd i nabolaget hadde han bestemt seg for å beskytte sin eiendom. Tidlig neste morgen hørte han noen bevege seg utenfor huset, og han antok at det var en tyv. Han grep sitt gevær og fyrte av i retning av hovedinngangen. Han slo så på lyset. Der i døråpningen lå hans 13 år gamle datter død.

En bør derfor før en kjøper et dødbringende våpen, tenke nøye gjennom saken, veie de mulige farer mot hverandre og avgjøre hvilken handlemåte som medfører den største risiko.

Av det foregående skjønner vi at Bibelen gir en rett til å forsvare seg selv eller andre mot å bli tilføyd legemlig skade. Den godkjenner imidlertid ikke væpnede konflikter eller at en volder noens død om dagen i et forsøk på å beskytte sine materielle eiendeler.