Det uunnværlige saltet

DA SKAPEREN førte den første mann og kvinne, Adam og Eva, sammen, hadde han allerede for lang tid siden fått i stand en annen forbindelse. Hvilken forbindelse var det? Som den store Kjemiker fikk han i stand en forening mellom natrium (Na) og klorid (Cl), og resultatet ble det vi i dagligtale kaller koksalt. På denne måten forandret han to dødbringende gifter til et sunt og nyttig stoff.

Og tenk på hvor utbredt dette stoffet er! De åpne verdenshav inneholder om lag tre prosent salt, mens slike hav som Dødehavet inneholder om lag 25 prosent mineraler, hvorav det meste er salt. I De forente stater bruker matvareindustrien og den kjemiske industrien over 85 millioner tonn salt årlig. Menneskekroppen inneholder mellom 85 og 110 gram salt. Tårene våre smaker salt, og blod og svette er også salt. Nyrene sørger for at kroppen opprettholder den rette saltbalansen, og urinen er derfor salt. Ja, kroppen opprettholder en hårfin likevekt mellom natrium (i salt) og andre stoffer, for eksempel kalium, kalsium og magnesium.

Første gang Bibelen nevner salt, er når den omtaler «Salthavet» på Abrahams tid. Lots hustru ble «til en saltstøtte». (1 Mos. 14: 3; 19: 26) Moseloven påbød at noen av de offer som ble frambåret, skulle saltes. (3 Mos. 2: 13) På Esras’ tid var salt en av de ting som kongen befalte at jødene skulle få med seg til Jerusalem, sammen med hvete, vin og olje. — Esras 6: 9; 7: 22.

Salt var så verdifullt i det gamle Roma at det ble brukt som betalingsmiddel, og soldatene fikk utbetalt en del av sin lønn i form av salt. Denne delen av lønnen ble kalt et salarium, som ordet «salær» (lønn, honorar) kommer fra. Når engelskmennene sier at en mann «ikke er verd sitt salt», mener de at han ikke er verd lønnen sin.

På grunn av saltets antiseptiske egenskaper blir det brukt som konserveringsmiddel, for eksempel i salt sild, i pickles og i sauerkraut. Salt kan brukes i munnvann og gurglevann og til å pusse tennene med. Salt er så gagnlig at to leger en gang skrev i et medisinsk tidsskrift: «Rett bruk av vann og elektrolytiske løsninger [spesielt saltoppløsninger] har sannsynligvis reddet flere alvorlig syke pasienters liv enn bruken av noen annen gruppe stoffer.» Saltoppløsninger tjener som plasmaekspandere og brukes som blodsubstitutt. Forsøk har vist at ved kraftige forbrenninger er det like virkningsfullt at den tilskadekomne drikker en liter vann tilsatt en teskje salt og en halv teskje natron, som at han får blodoverføring, i tillegg til at en da unngår de risikomomenter som er forbundet med blodoverføring.

Noen stiller seg tvilende til at vi trenger salt, men det faktum at kroppen mister satt når vi svetter, kan tyde på at vi har behov for en del salt. Jesus sa dessuten: «Salt er en god ting.» (Luk. 14: 34) At salt spiller en viktig rolle for det fysiske velvære, framgår av at dyr som går på beite, søker til saltsteiner.

Men det er absolutt farlig å spise for mye salt. Særlig de som spiser mye kjøtt, bør begrense sin bruk av salt. Én medisinsk autoritet sier at de som får i seg 14—15 gram salt daglig, i de fleste tilfelle kunne klare seg godt med en femtedel. Hvis saltoverskuddet ikke blir skilt ut av kroppen, kan en få vatersott. Det er også blitt påvist en direkte sammenheng mellom salt og høyt blodtrykk.

Gjør det derfor ikke til en vane å strø salt på alt det du spiser. Du bør i det minste smake på maten før du tilsetter salt. For mye salt i maten kan i tillegg til at det utgjør en økt belastning på nyrene og kan forårsake høyt blodtrykk, sannsynligvis også føre til at du spiser for mye. Når du har selskap og serverer noe å drikke, bør du derfor passe på ikke bare å servere noe salt ved siden av. Sett også fram usaltede nøtter og noen rå grønnsaker, for eksempel gulrotstenger og stangselleri. På denne måten unngår gjestene å spise for mye salt og får samtidig mer likevektig kost. Og når du bruker salt på maten, kan du kanskje bruke grønnsaksalt, som kan hjelpe deg til å skjære ned på forbruket av natriumklorid.

Det er også en annen grunn til at du bør være sparsom med saltet. For mye salt i maten vil gjøre at du ikke kjenner så godt den spesielle smaken som forskjellige former for mat har, særlig grønnsaker. Ting som det stort sett ikke smaker noe særlig av, for eksempel eggehvite, kan naturligvis trenge litt salt. Job sa: «Hvem vil ete det som det ingen smak er i, uten salt?» (Job 6: 6) Men når du bruker salt, så husk å bruke det med måte.