Han fikk et nytt syn på nasjonalismen

EN MANN som søkte avskjed fra det militære etter 35 år, forteller hvordan han fikk et helt nytt syn på nasjonalismen:

’I 1962 ble min sønn et Jehovas vitne. Da jeg fikk høre det, var jeg sikker på at han var blitt hjernevasket, og det sa jeg til ham, til tross for at jeg ikke visste noe om vitnene. Men da min sønn og hans kone sluttet å feire jul og lignende høytider sammen med familien, tenkte jeg at de ville bryte forbindelsen med oss.

For meg gikk livet sin vante gang, men jeg begynte å få følelsen av at livet gikk fra meg. Jeg husker at jeg sa til min kone at det måtte være noe mer ved livet enn bare å spille golf og stelle i hagen, som vi gjorde det meste av tiden. Da min sønn og hans kone kom for å besøke oss for et par år siden, snakket jeg for første gang med ham om religion. Jeg sa hva jeg trodde om Jehovas vitner, og fikk vite at jeg tok feil på mange punkter. Han spurte om jeg trodde på Gud. «Naturligvis,» sa jeg. Han spurte så om jeg trodde at Bibelen er Guds Ord. Jeg svarte bekreftende på det. Vi hadde så en lengre samtale, og han ga meg noen bøker om Bibelen.

Da han hadde reist, leste jeg disse bøkene på egen hånd i et år. Jeg hadde ikke noe problem med å godta det jeg leste, bortsett fra én ting — Bibelens syn på nasjonalismen.

Jeg fortsatte likevel å lese Bibelen og vitnenes publikasjoner. Da min sønn kom tilbake et år senere, hadde jeg innsett at hvis jeg skulle leve i samsvar med Bibelen, kunne jeg ikke lenger ha noe å gjøre med nasjonalistisk patriotisme. Jeg godtok Guds syn på saken. Da jeg hadde kommet så langt, bestemte jeg meg for å bli et Jehovas vitne.’

Uansett hvor inngrodde oppfatninger en kan ha, kan en altså forandre syn og finne meningen med livet.