Bibelen har gagnlig virkning på ungdommer
DE UNGE i vår tid blir ofte desillusjonert på grunn av den korrupsjon og det hykleri de ser blant de voksne, også blant medlemmer av kristenhetens kirkesamfunn. Dette har ført til en utbredt mangel på respekt for myndighet og til dårlige familieforhold. Selv om mange foreldre kanskje ikke selv setter et dårlig eksempel, klarer de ikke å hjelpe sine barn til å unngå slike opprørske tendenser. Deres kirkesamfunn har ikke gitt dem den nødvendige bibelske veiledning for hvordan de skal oppdra sine barn.
Det var dette en lærerinne i El Salvador opplevde. Hun hadde vært separert fra sin mann i flere år og strevde med å oppdra tre gutter på henholdsvis 15, 17 og 20 år. Den yngste var ennå lydig og respektfull, men den eldste hørte overhodet ikke på moren og hadde dårlige venner. Han pleide å være ute til langt på natt, komme hjem og sove en stund og så gå ut igjen tidlig om morgenen, uten i det hele tatt å snakke med moren. Av og til hadde han voldsomme vredesutbrudd, og da hendte det at han ødela forskjellige ting i hjemmet. Syttenåringen hadde også dårlig omgang.
Etter at denne kvinnen hadde vært syk en tid, ba hun et kvinnelig Jehovas vitne om å besøke henne. Hun sa til henne: ’De eldste guttene brydde seg overhodet ikke om at jeg var syk. De snakket ikke med meg og spurte ikke om hvordan det sto til. Hva har min katolske religion gjort for meg? Ikke noe som helst. Som familie har vi spilt åndelig fallitt. Kan dere hjelpe meg? Dere er de eneste som kommer hit og snakker om Bibelen.’
Vitnet svarte: «Jeg kan i hvert fall begynne å studere Bibelen sammen med deg og den yngste gutten. Så får vi vente og se hvordan vi kan hjelpe de to andre.»
Det ble straks startet et bibelstudium, og kvinnen begynte snart å overvære Jehovas vitners møter i Rikets sal. Den yngste sønnen gjorde også fine framskritt.
En dag da kvinnen satt i Rikets sal sammen med det vitnet som studerte med henne, kastet hun tilfeldigvis et blikk bakover i salen. Hun grep vitnet i armen og utbrøt: ’Se hvem som er her!’ Vitnet snudde seg og fikk øye på en ung mann bakerst i salen.
Hvem var han? Det var lærerinnens eldste sønn. Han hadde begynt å være med på et bibelstudium som ble ledet med hans venninne.
Forholdet mellom moren og sønnen var fremdeles spent, og de snakket ikke sammen. Etter hvert som sønnen fortsatte å studere Bibelen, begynte han imidlertid å forandre seg. Han begynte å få et annet syn på de tingene som hadde fått ham til å være respektløs og voldsom. Han forsto at han ifølge Guds lov var forpliktet til å hedre sin mor, og han begynte å vise stor omsorg for henne. Til slutt var kløften forsvunnet, og mor og sønn ble nær knyttet til hverandre.
Hva den nest eldste gutten angår, viste unge, mannlige vitner i menigheten ham stor interesse, og dette førte til at han gikk med på å studere Bibelen. Han har også nå en god, kristen oppførsel.
Hva er det så ved Jehovas kristne vitner som har fått disse og andre ungdommer til å innse at de må anvende Bibelens veiledning i sitt liv? En ung mann forteller hva som gjorde inntrykk på ham da han første gang kom til Rikets sal:
«Det var så annerledes enn gudstjenestene i kirken. Det virket ikke som om folk bare kom for å være der, men de deltok virkelig i tilbedelsen av Gud. Det var ikke bare én, men mange som talte, og alle var etter alt å dømme kvalifisert til å forkynne. En annen stor forskjell var at det ikke ble opptatt kollekt; hovedvekten ble lagt på tilbedelsen, ikke på penger. Og dessuten var menneskene der virkelig vennlige.»
Det at kristne prinsipper blir omsatt i handling, har følgelig ført til at unge mennesker har begynt å leve i harmoni med Bibelen. Hvorfor ikke besøke en Rikets sal der hvor du bor, og se med dine egne øyne hvilken gagnlig virkning Bibelen har på de unge?