Hva sier Bibelen?

Utukt — hvorfor ikke?

VÅR generasjon befinner seg i en verden som opplever en «seksuell revolusjon». Menneskene kommer med høylytte krav om frihet til å ha kjønnslig omgang med hvem som helst de måtte ønske, og på hvilken som helst måte de måtte foretrekke det.

Det blir i dag på mange steder øvd et sterkt press på menneskene for å få dem til å inngå førekteskapelige kjønnslige forbindelser. Noen steder ventes det av en kvinne at hun før hun gifter seg, skal bevise at hun er i stand til å føde barn. Andre steder er det slik at mange par av såkalte bekvemmelighetshensyn bor sammen uten å være gift. «Konebytte» og «gruppesex» er i dag populært blant mange. Homoseksualitet blant både menn og kvinner fortsetter å tilta.

De motstridende syn på kjønnslivet som hersker, får mange mennesker til å føle seg usikre. En pike ved en høyere skole forteller om et typisk problem hun blir stilt overfor under et stevnemøte: «Han sier: Hvorfor ikke? Halve stevnemøtet går med til at jeg forsøker å forklare ham hva det er så spesielt ved det å handle moralsk. Etterpå stiller jeg meg selv følgende spørsmål: Hvorfor ikke?»

Kanskje du også har stilt spørsmålet «Hvorfor ikke?» når det gjelder kjønnslig omgang utenfor ekteskapet? Vet du hva Bibelen sier om dette? Det er så visst ingen som vet mer om hensikten med kjønnslivet og hva som er dets rette funksjon, enn Jehova Gud, menneskets Skaper. Hva sier så Guds Ord om kjønnslig omgang?

Jehova Gud skapte de første to mennesker til «mann og kvinne». Han utstyrte dem med forplantningsorganer og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange og oppfyll jorden.» (1 Mos. 1: 27, 28) Bibelen kom således ikke med noen fordømmelse av en rett form for kjønnslig omgang. Det var på den måten den menneskelige familie skulle formere sitt slag, og Gud ville at den skulle finne glede ved å gjøre det. Men under hvilke forhold skulle denne formering finne sted?

Første Mosebok, kapittel 2, viser at etter at Jehova hadde skapt Eva, «ledet [han] henne til mennesket». Gud sa så: «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og de skal være ett kjød.» (1 Mos. 2: 22, 24) Det var således Gud som viet Adam og Eva, og det var hans hensikt at det var innenfor den ekteskapelige ordning at de og deres etterkommere skulle gjøre bruk av og finne glede ved sin gudgitte forplantningsevne. (Ordspr. 5: 15—18) Ekteskapet ville tilveiebringe et grunnlag for at familiemedlemmene kunne føle seg trygge i så vel økonomisk som følelsesmessig henseende.

Bibelen omtaler all kjønnslig omgang utenfor ekteskapet som «utukt» (innbefattet sodomi og homoseksualitet). Den påbyr: «Fly fra utukt», for «ikke noe utuktig menneske . . . har noen arv i Kristi og Guds rike». (1 Kor. 6: 18; Ef. 5: 5, NW) Dette er den viktigste grunnen for at menneskene bør sky utukt.

Er Jehovas lov som forbyr utukt, streng og urimelig? Det er i virkeligheten slik at den gjenspeiler Guds kjærlighet til menneskene og hans visdom. Hvordan det? For det første gjør Bibelen det klart at det er flere personer som blir berørt enn de to som nærer lidenskapelige følelser for hverandre. Hvis to mennesker gjør seg skyldig i utukt, hvordan vil da de som elsker dem, bli berørt av deres handlemåte? Vil den føre skam over deres familier? Vil noen av deres nærmeste lide mentale kvaler som følge av deres umoralske handling?

Guds forbud mot utukt utgjør også en beskyttelse for de barn som måtte bli født som følge av den seksuelle forening. Et barns trygghetsfølelse og dets utvikling i følelsesmessig, åndelig og moralsk henseende avhenger for en stor del av det miljø som hersker i hjemmet. Barn har et meget stort behov for å bli påvirket av begge foreldrene, særlig i løpet av sine første leveår. Vil et slikt behov kunne bli dekket i et forhold hvor foreldrene føler seg fri til å forlate hverandre?

Noen som ser gjennom fingrene med utukt, mener at det at de benytter befruktningshindrende midler, gir dem anledning til å ha kjønnslig omgang uten å måtte påta seg ansvaret for eventuelle barn. Men det hender undertiden at fødselsregulerende metoder ikke er effektive. Uønskede svangerskap ender ofte med aborter. Mener du at den flyktige nytelse som utukt gir, gjør det verdt å løpe en slik risiko?

I 1 Korintierne 6: 18 (NW) blir det gitt følgende vektige grunn for å sky utukt: «Enhver annen synd som et menneske begår, er utenfor hans legeme, men den som praktiserer utukt, synder mot sitt eget legeme.» Dette er tilfelle i bokstavelig forstand. Hvordan det?

I motsetning til kjønnslig omgang som en har med sin egen ektefelle (hvis denne er trofast), vil utukt ofte utsette en for å pådra seg en kjønnssykdom. Verdens helseorganisasjon kom tidlig i 1973 med en advarsel om at verden nå er «underlagt en reell epidemi av veneriske sykdommer», og dette «trass i den kjensgjerning at behandlingen er effektiv og diagnosen pålitelig.» Uttrykket «veneriske sykdommer» (oppkalt etter Venus, romernes kjærlighetsgudinne) innbefatter en rekke infeksjoner, hvorav de mest vanlige er gonoré og syfilis.

Kjønnssykdommer kan ha en meget skadelig virkning, særlig på kvinner, som ofte ikke merker noen symptomer på sykdommen før det er for sent. I løpet av 1972 ble det bare i ett land gjennomført over 100 000 operative fjerninger av livmoren som en direkte følge av gonoré. Kjønnssykdommer kan også føre til sinnssykdom, blindhet, hjerne- og leverskader og sterilitet, ja, til og med til død.

Ønsker du å utsette deg for slike farer for å ha noen få flyktige øyeblikk med nytelse? Legen Harold Thomas Hyman kommer med følgende inntrengende oppfordring: «Unngå tilfeldige kjønnslige forbindelser. Du har ikke noe middel til på forhånd å oppdage den ulykke, de utgifter og den elendighet du utsetter deg for.»

Hva kan en så si om den påstand noen kommer med, nemlig at seksuell frihet fører til større personlig lykke? Forfatteren William Safire påpeker: «Det at folk bor sammen uten å være gift, er ikke så meget et tegn på uavhengighet som det er et tegn på usikkerhet, ikke så meget et uttrykk for styrke gjennom gjensidig respekt som det er en innrømmelse av folks svakhet når det gjelder å påta seg forpliktelser overfor hverandre.» Kan et forhold som er bygd på «usikkerhet» og «svakhet», skape trygghet? Har du noen gang sett at nytelsessyke mennesker som ikke er villig til å påta seg ansvar, er lykkelige?

I en rapport med tittelen «Den seksuelle revolusjon: Myte eller virkelighet» blir det redegjort for at trass i at det eksisterer en større seksuell frihet i vår tid, «er det rikelig med beviser for at det fremdeles hersker uro angående kjønnslivet . . . Et stort antall mennesker fortsetter å rådføre seg med psykiatere angående seksuelle problemer, og seksualforbrytelser øker stadig i antall».

Kvinner som innlater seg på et «forhold», får ofte alvorlige problemer av følelsesmessig karakter. En psykiater uttalte følgende: «Det er en god del selvbedrag. Kvinnen vil finne på unnskyldninger overfor seg selv og mene at hun kan gjennomføre det. Men når det er forbi med forholdet, vil hun føle seg utslått, som en fallen kvinne.» Noen personer begår til og med selvmord hvis deres partner forlater dem.

Guds Ord sier klart og tydelig: «Gud lar seg ikke spotte; for det som et menneske sår, det skal han og høste.» (Gal. 6: 7) Det vil ikke gagne noen om en ’løper hornene av seg’ ved å gjøre seg skyldig i utukt. En slik handlemåte har tvert imot forårsaket den verste epidemi av fysiske, mentale og følelsesmessige forstyrrelser hos mennesker overalt i verden. Ja, hvor vist og kjærlig er ikke Guds påbud: «Fly fra utukt»! — 1 Kor. 6: 18, NW.