Hun ønsket å tjene «den levende og sanne Gud»
HUNDRETUSENER av mennesker fra alle folkeslag, stammer og språkgrupper tar nå avstand fra falsk tilbedelse. De foretar store forandringer i sitt liv og gjør seg ofte veldige anstrengelser for å komme i et godkjent forhold til den «levende og sanne Gud». (1 Tess. 1: 9) Her er et eksempel fra India.
Enkelte steder i India har folk religiøse ritualer som er av en så opprørende art at myndighetene har funnet det nødvendig å forby dem. Ta for eksempel medlemmene av Kasi-stammen i det østlige India. De fleste av dem tilhører et av kristenhetens kirkesamfunn. En god del av dem er ikke desto mindre slangetilbedere. Deres slangekultus krever at et menneske blir ofret en gang om året. Trass i at loven forbyr menneskeofringer, forteller avisene stadig om at slike ofringer finner sted. Kasi-stammen har også et matriarkalsk system, det vil si, det er hustruen som er familiens overhode. Hun eier eiendommen og pengene. Barna bærer hennes og ikke farens navn.
Kristenhetens kirkesamfunn har ikke klart å hjelpe disse menneskene til å ta avstand fra sin avskyelige tilbedelsesform og fra en familieordning som er stikk i strid med Bibelens. Når det gjelder hvem som er familiens overhode, sier Bibelen: «Mannen er kvinnens hode.» (1 Kor. 11: 3) Folk som har et syn som er i strid med Bibelens normer, vil naturligvis synes at det er vanskelig å foreta en forandring hva dette angår. Men kan de klare å gjøre det?
Ja, det kan de. Tenk på en kvinne som tilhører Kasi-stammen. Etter å ha studert Bibelen sammen med Jehovas vitner ble hun klar over at hun måtte foreta visse forandringer for å kunne bli én av Guds godkjente tjenere. Hun bodde sammen med en mann som hun ikke var gift med. Hun forsto at hun var nødt til å ordne opp i dette forholdet, og at hun dessuten måtte gi fra seg sin stilling som familiens overhode. Men da hun snakket med mannen om det, sa han at han ikke kunne påta seg denne stillingen, for han visste ikke hvordan han skulle fylle den. Kvinnen hadde imidlertid et sterkt ønske om å begynne å leve i harmoni med Guds vilje, og hun snakket derfor enda en gang med mannen om dette og forsikret ham om at hun ville hjelpe ham med å påta seg sine plikter som familiens overhode. Han gikk så motvillig med på dette. Deretter fikk hun ekteskapet innregistrert og ble et døpt vitne for Jehova.