Nysgjerrighet — av det gode eller av det onde?
«HVOR kommer jeg fra?» «Hvorfor er himmelen blå?» «Hvordan kan Gud se meg hvis jeg gjemmer meg?» «Hvor da?» «Hvorfor det?» «Hvordan?» En slik strøm av spørsmål hører foreldre ofte fra sine barn.
Ja, barn har en sterk, medfødt nysgjerrighet. De vil vite grunnen til alt mulig. Men visste du at denne nysgjerrighet er en av Skaperens gaver til menneskene? Den har vist seg å være til stor hjelp for dem, men i likhet med alle andre instinkter og egenskaper kan den bli brukt både på en forstandig og på en uforstandig måte, ja, til og med på en skadelig måte.
«Nysgjerrighet» er blitt definert som «et sterkt ønske om å få vite noe» og som «iver etter å se eller lære noe nytt eller ukjent». Nysgjerrighet har vært en faktor som i høy grad har bidratt til å utvide menneskets kunnskapsområde, og spiller samme rolle for sinnet som appetitten gjør for kroppen.
Men som vi vet, finnes det flere former for nysgjerrighet, både gode og dårlige. Ordet er derfor også blitt brukt i nedsettende betydning, om «det å være altfor ivrig etter å få vite noe» og «det å stikke nesen sin i andres affærer». Ja, en kan være nysgjerrig på en gal måte. Som en amerikansk essayist en gang uttrykte det: «Nysgjerrigheten ligger på lur for å snappe opp enhver hemmelighet.» Det er tydelig at nysgjerrighet som ikke blir holdt under kontroll, kan bli en svakhet i stedet for et gode. Det var derfor det var nødvendig å gi visse kristne på apostlenes tid det råd at de ikke skulle ’gi seg av med ting som ikke kom dem ved’, men ’passe sine egne saker’. — 2 Tess. 3: 11; 1 Tess. 4: 11, NW.
Det er også en annen form for nysgjerrighet som vi må være på vakt mot, og det er nysgjerrighet som er rettet mot det som er ondt og grusomt. Mange er nysgjerrige etter å få vite alle detaljer i forbindelse med rystende mord, sjokkerende skilsmissesaker og andre former for skandale. Men en kan ikke tilegne sitt sinn slike ting uten å ta skade av det, selv om en gjør det av nysgjerrighet, like lite som en kan tilføre kroppen gift uten å ta skade av det, bare fordi en er nysgjerrig etter å vite hvordan giften virker. Unge mennesker er blitt narkomaner bare fordi de har vært nysgjerrige etter å finne ut hvordan det er å ta narkotika. Det samme gjelder nysgjerrighet i forbindelse med kjønnslig umoral og nysgjerrighet med hensyn til okkultisme, svart magi, spiritisme og lignende ting. En kan ikke beskjeftige seg med slike ting uten å risikere å påføre seg selv stor skade. — 5 Mos. 18: 10—12; Gal. 5: 19—21.
Men nysgjerrighet i forbindelse med de rette ting kan vise seg å være et stort gode. Det er således blitt sagt at «nysgjerrighet er et intellektuelt trekk som like tydelig og fullstendig som tenkeevnen skiller mennesket ut fra alle livsformer som står lavere enn det». Ta for eksempel noe så enkelt som det å reise. Aper holder seg innenfor et område på 40 kvadratkilometer, mens mennesket har utforsket jordens fire hjørner. Ja, nysgjerrigheten er en av de store gaver som Skaperen har nedlagt i vårt sinn. Det var nysgjerrighet som gjorde at Isaac Newton oppdaget gravitasjonsloven.
På grunn av de muligheter som nysgjerrigheten således rommer, sa en professor i historie ved Yale universitet en gang til en ny gruppe studenter at selv om mange kanskje rynker pannen når noen taler om nysgjerrighet, hadde dette universitetet stor aktelse for menn med utpreget nysgjerrighet. Han sa også at selv om en forsker som blir spurt ut om sitt arbeid, kanskje svarer at han håper å oppdage eller frambringe noe av praktisk verdi, bestreber han seg i virkeligheten på å tilegne seg kunnskap for kunnskapens egen skyld, uansett om det vil føre til noe praktisk eller gagnlig for menneskeheten. Den slags nysgjerrighet kan ha store muligheter, men en form for nysgjerrighet eller vitebegjærlighet som er av langt større verdi for menneskeheten, er den som er rettet mot et bestemt mål. En dansk oppfinner oppdaget for eksempel hvordan en kan heve sunkne skip. Fordi hans nysgjerrighet tjente et praktisk formål, er det mange forretningsmenn som kommer til ham for å få hjelp.
Den form for nysgjerrighet som er den beste, og som en har mest igjen for, er imidlertid den som har med religiøse spørsmål å gjøre, det vil si, spørsmål som gjelder menneskets forhold til Skaperen og til sine medmennesker. Et virkelig forstandig menneske ønsker å vite svaret på spørsmålene: Hvor kommer jeg fra? Hvordan kan vi vite at det finnes en Gud? Hvorfor tillater Gud det onde? Hvilke plikter har menneskene? Hvordan kommer det til å gå med meg?
Og hvor kan en finne svarene på slike spørsmål? Dem kan en finne i to store bøker, i skaperverkets Bok og i Bibelen, Skaperens, Jehova Guds, inspirerte Ord. Det veldige, harmoniske univers og alt som er i det, er et talende vitnesbyrd om Guds eksistens. Og gjennom Guds Ord, Bibelen, får vi vite at Gud skapte jorden og den første mann og den første kvinne. (1 Mos. 1: 1—31) Denne boken viser at Gud har gitt menneskene mulighet til å oppnå evig liv på en paradisisk jord. (Es. 11: 1—9; Åpb. 21: 4) Den viser også at Gud har tillatt det onde for å gi sin store motstander, Satan Djevelen, anledning til å prøve å bevise sin påstand om at han kan vende alle mennesker bort fra Gud, og for å la menneskene selv få se at de absolutt ikke makter å styre seg selv på en forstandig måte uavhengig av sin Skaper og hans prinsipper. — Job 1: 7 til 2: 10.
Når det gjelder menneskenes plikter, blir de sammenfattet på forskjellige måter i Guds Ord. Salomo sa: «Frykt Gud og hold hans bud! Det er hva hvert menneske bør gjøre.» (Pred. 12: 13) Og Guds Sønn belyste dette da han som svar på spørsmålet: «Hvilket bud er det første av alle?» sa: «Det første er dette: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én, og du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu og av all din makt; dette er det første bud. Det annet, som er like så stort, er dette: Du skal elske din neste som deg selv. Større enn disse er intet annet bud.» — Mark. 12: 28—31.
Ja, en kan være nysgjerrig på en forstandig måte, og den beste form for nysgjerrighet er den som får deg til å ta til deg kunnskap om Skaperen og hans hensikt med deg. Jehovas vitner vil med glede hjelpe deg med å tilegne deg slik kunnskap.