En uventet velsignelse på grunn av selvkontroll
SELVKONTROLL er en frukt av Guds ånd. (Gal. 5: 22, 23, NW) Det at en kristen bevarer selvkontrollen under ubehagelige opplevelser, kan gjøre et gunstig inntrykk på iakttagere og til og med få dem til å undersøke hvem som er Kilden til denne rosverdige egenskapen. Det var dette et av Jehovas kristne vitner i California opplevde. Han forteller:
«Denne morgenen våknet jeg tidlig. Ettersom det var en helligdag og jeg ikke skulle på arbeidet, bestemte jeg meg for å ta en spasertur rundt kvartalet. Da jeg svingte om hjørnet ved huset til den nye naboen, så jeg at han sto ute i hagen. Jeg hadde hilst på ham før, så nå hilste jeg med hånden og sa: ’God morgen, Don. Hvordan står det til?’
Før han rakk å svare, kom en svær hund farende som en strek gjennom hagen og over gjerdet og begynte å bite meg i beina. Rent instinktivt holdt jeg armene opp for å beskytte ansiktet mitt. Don var borte hos meg et øyeblikk etter. Hunden viste seg å være hans dobermanntispe. Den hadde trodd at den bevegelsen jeg gjorde med hånden da jeg hilste på Don, betydde at jeg ville angripe ham. Før Don klarte å berolige hunden og få den unna meg, hadde den bitt meg flere ganger og revet i stykker buksene mine.
Jeg var naturligvis oppskaket på grunn av det som hadde skjedd, og det samme var Don. Men det var her egenskapen selvkontroll kom inn i bildet. I stedet for å skjelle ut Don trøstet jeg ham og sa at hunden bare hadde villet beskytte sin herre. Etter å ha forvisset meg om at hunden var vaksinert mot hundegalskap, kom jeg meg møysommelig hjem og tilkalte straks en lege, som forbandt sårene mine og ga meg en sprøyte mot stivkrampe.
Like etter banket det på døren. Jeg åpnet, og der sto Don. Jeg ba ham inn, og han spurte om hvordan jeg følte meg etter legens besøk, og så videre. Etter at vi hadde snakket litt om løst og fast, sa han: ’Nå kommer du vel til å sørge for at hunden blir avlivet, eller kanskje du tar bøssa og skyter den selv.’ Jeg overbeviste ham igjen om at jeg ikke næret noen onde følelser overfor ham eller hunden. Han ble helt overveldet. Han kunne ikke tro at jeg hadde så stor selvkontroll, og at jeg ikke ville gjengjelde ondt med ondt. Jeg forklarte ham på en rolig måte at som et av Jehovas vitner prøvde jeg å framelske Guds ånds frukter, og at det bare var fordi jeg hadde studert og omsatt det jeg hadde lært, i handling, at jeg kunne vise selvkontroll i dette tilfellet.
Noen dager senere besøkte min hustru denne naboen og leverte bladene Vakttårnet og Våkn opp! til hans hustru, Mary. Kort tid senere ble det startet et bibelstudium med familien. Don sa om og om igjen at en mann som kunne beherske seg i en slik situasjon, måtte ha noe som andre ikke har.»
Hva har alt dette ført til? Som døpte vitner for Jehova forstår også Don og Mary nå at det er viktig for de kristne å legge egenskapen selvkontroll for dagen.