Overføring av blod eller av sjøvann
BLADET Let’s Live for mars 1970 inneholder en artikkel av dr. Giovanni Boni og dr. Pierre Lafarge hvor de taler om «det enestående forholdet mellom en kropp og dens eget blod». Legene sier så at folk i lang tid er blitt hjernevasket til å tro at de «trygt kan ignorere dette enestående forhold, og at det i det hele tatt er mulig å overføre blod fra et annet menneske».
Etter å ha innrømmet at den medisinske litteratur «er helt enig i at blodoverføringer er forbundet med fare», sier legene: «En må spørre seg selv hvordan det kan ha seg at en framgangsmåte som er så farlig, irrasjonell og ’primitiv’, fremdeles blir brukt i dag og på en måte blir tvunget igjennom.» De spør: «Hvorfor ta unødige sjanser, når det finnes en annen mulighet?» Hvilken annen mulighet er det de anbefaler?
De sier videre: «Den andre muligheten er å overføre en væske som er absolutt ufarlig, som kroppen fullt ut tar imot, som er lett å få tak i og lett å oppbevare, og som er like levende som blodet i våre årer. Vi snakker om ’sjøvann’.» De forklarer at dette er naturlig sjøvann som blir samlet og behandlet på en spesiell måte. «I Frankrike er det svært mye brukt (til og med på militærsykehus) og kalles Plasma de Quinton.»
Legene forteller om et forsøk som R. Quinton gjorde på laboratoriene til en kjent fransk fysiolog: En hund ble årelatt ved at blodet ble tappet av en åre i låret på den, og blødningen fikk fortsette helt til den stanset av seg selv. Straks fikk hunden en innsprøytning med «sjøvann». Hunden var da ytterst svak og kunne ikke bevege seg, men 21 timer senere «sprang den omkring». Etter cirka en uke var den ’ytterst aktiv og livlig’, ja, den var faktisk mye mer aktiv og livlig enn den hadde vært før forsøket. Fem år senere var hunden fortsatt i høy grad i live.
Disse legene foretrekker bearbeidet naturlig sjøvann framfor en kunstig saltvannsoppløsning. De mener at det her er en viktig forskjell som «vi ikke er i stand til å måle». De påpeker at blodets sammensetning «er forbausende lik ’sjøvannets’ sammensetning». Det er tydelig at det finnes alternativer til blodoverføring, som er en risikabel behandlingsmåte.